Derfor feirer Landslogen 125-års jubileum

2016-05-24T00:00:00+00:00

Mange stiller seg kanskje spørsmålet om hvorfor vi feirer 125 år siden stiftelsen av Den Norske Store Landsloge, når det vitterlig er mer enn det dobbelte antall år siden den første logen så dagens lys i Norge, med etableringen av St. Olai loge på Bygdøy Kongsgård St. Hansdagen 1749.

Men som så mye annet har også dette sin historie.

Allerede da Landslogen ble grunnlagt i 1891 hadde det lenge eksitert et organisert og stadig utviklende frimureri i Norge, ikke minst som følge av den materielle og kulturelle fremgangen i landet etter unionen med Sverige i 1814.

I følge tidligere historiograf Kristian Thorbjørnsens bok om Landslogens opprinnelse, meldte det seg utover 1800-tallet, med stigende styrke, en følelse av det uholdbare i at man skulle arbeide som provincialloge under Den Svenske Store Landsloge.

Dette, og andre praktiske og frimureriske hensyn, talte derfor for at Norge burde bli en selvstendig provins med egen Landsloge.

I mellomtiden hadde frimureriet i Norge gjennomgått en betydelig utvikling både i medlemstall og ved opprettelsen av den første St. Andreasloge, Oscar til den flammende Stjerne, i 1841. Etter 1818 hadde Norge også gått over til å praktisere det såkalte svenske system og læremåte, som fortsatt er gjeldende.

18. februar 1891 besluttet derfor det Styrende Underdirektorium å nedsette en komite som tok for seg disse problemstillingene. Deretter gikk det unna i rekordfart, ikke minst tatt i betraktning avstanden til den svenske Kong Oscar II i Stockholm og datidens kommunikasjonsmidler. Allerede 10. mai bifalt Kongen å «constituere Norske Frimurersamhallet som X Provins och Provinciallogen til Landsloge».

Så var det endelig duket for at frimureriet i Norge kunne stå på egne ben. 24. juni 1891 ble det som opprinnelig hadde vært en Stewardsloge av I. orden i 1856, senere opphøyet til Provincialloge i 1870, til Den Norske Store Landsloge med valgspråket Veritas, Caritas og Fiduica.

Den første Ordførende Mester, kronprins Gustaf, fortsatte imidlertid å lede logen frem til unionsoppløsningen i 1905, men etter den tid har det utelukkende vært nordmenn som har ført hammeren.

Dagens Ordførende Mester, Ragnar Tollefsen, er den 19. i rekken. Den siste Stormesteren og Øverste Styrer for det norske frimureri som også har ledet Landslogen, var Syver Hagen i årene 1990–1996. Foruten Tollefsen har Halfdan Wiberg (1996–2005), Olav Lyngset (2005–2010) og Kåre Bjørn Kongsnes (2010) siden vært Ordførende Mester.

Den Norske Store Landsloge har et nedslagsfelt som dekker hele Østlandet og Sørlandet helt ned til Flekkefjord. Antall logeenheter har økt betraktelig, ikke minst som følge av etableringen av en rekke nye logeenheter siden midten av 1990-tallet.

Når det samles til jubileumsmarkeringen i Stamhuset i Oslo St. Hanshelgen i år, står en rekke arrangement på programmet, noen for inviterte gjester, andre åpne for frimurere og deres ledsagere. Det blir mottakelse, jubileumsloge, seminar, konsert, festmiddag og gudstjeneste i Oslo Domkirke.

Mens det i juni i år er 267 år siden frimureriet kom til Norge, markerer vi altså at det St. Hansdagen 24. juni 2016 er 125 år siden Norge ble en egen provins og fikk sin egen Landsloge.