I den tiden var heller ikke transporttilbudet av samme standard som i dag, så det kunne bli en ganske så strevsom opplevelse å reise på et logemøte. Ofte medførte det også overnatting da biler var det lite av, og innen det rutegående tilbudet så var kvelds- og nattilbudet svært fraværende.
Slik kunne det jo ikke fortsette dersom man skulle ha noen glede av sitt medlemskap i Ordenen, var det noen brødre som tenkte, og ga dermed startskuddet til en vellykket prosess som til slutt endte med en egen St. Johannesloge på Kongsvinger.

På denne bakgrunn forfattet redaktør Carl. G Ertzeid et brev som ble sendt til 32 brødre i Eidskog, Kongsvinger, Odal og Solør. Det tok ikke lang tid før 20 av disse brødre svarte på henvendelsen og uttrykte sin tilslutning til at det ble søkt om opprettelsen av en St.Johannes broderforening på Kongsvinger. Ikke alle de tilskrevne var like positive til initiativet, men det endte med at det ble innkalt til et møte i Elizabeth Olsens Hotell i Glommengaten 34 i Kongsvinger, onsdag 4. desember 1922 klokken 1600.

Mange spørsmål måtte avklares, blant annet egnet lokale.

15 brødre – under halvparten av de tilskrevne- møtte fram på møtet den 4 desember. Men forsamlingen var enstemmig i synet på at det burde dannes en broderforening for distriktet. Som seg hør og bør ble en komite nedsatt og gitt mandat til å utrede spørsmålet om egnede lokaler og det økonomiske ansvar for en eventuell broderforening. De fikk videre myndighet til å gjøre en henvendelse til St. Johanneslogen Den Hvite Leopard om å få danne en broderforening med denne som moderloge.

Kun et par dager etter møtet den 4 desember hadde initiativtakerne fått lovnad om økonomisk støtte fra lokale forretningsdrivende brødre, samt en uttalelse fra Leoparden og St. Halvard at en søknad om å danne broderforening ville bli møtt med velvilje. Lokalitetsspørsmålet ble løst ved å leie en del av den nye kinoen som skulle bygges i Kongsvinger. Leiebeløpet ble fastsatt til kr. 400 for ti møter i året. Inkludert lys og varme! Alt under forutsetning av at Den Norske Store Landsloge godkjente planene.

Og søknad ble utarbeidet, inneholdende en omstendelig beskrivelse av hvordan de sentrale utfordringer skulle løses, og deretter fremsendt Den Norske Store Landsloge. Som en kuriositet refereres siste del av søknaden:

«…….Videre vedlægges en bekræftet avskrift av den i sakens anledning førte protokoll, hvorav det vil framgaa, at der i det distrikt, broderforeningen var tænkt at skulle omfatte, er mellem 30 og 40 frimurerbrødre. Derav vil også fremgaa den tilslutning tanken har faat hittil, og vi føler os forvisset om, at ogsaa de tvilende og flere av dem som foreløpig har stillet sig avvisende, vil slutte sig til. Der er git mundtlig tilsagn om det. Det vil herav ogsaa fremgaa at brødrene i distriktet ønsker at en eventuel broderforening tilsluttes en av Johanneslogene i Kristiania, fortrinnsvis St.O.t.d.h.L.»

Kongsvinger formannskap innvilget brødrenes søknad om leie av lokaler i den nye kinoen og på de premisser man ønsket. Leien ble altså kr. 400, inkl lys og varme pr år for inntil 10 møter. Nå var man kommet så langt at egnede lokaler var anskaffet og embetsverk var valgt. Nå manglet bare Landslogens godkjennelse. Den kom 11. juni 1923 og lød som følger:

«Til underretning for Dem og de øvrige interesserte skal broderligst meddeles at man har mottat en skrivelse fra den Xde Frimurerprovins datert 4. juni d.a., saalydende: I anledning av det med den værdige logebeskrivelse av 10. april d.a. indkomne andragende fra en del brødre i Kongsvinger og omliggende distrikter om tillatelse til at oprette en broderforening i Kongsvinger, skal man meddele, at saken har været behandlet i Det Høie Raad, i hvis møte den 29. f.m. V.S.V. besluttede at andragende indvilges.

Med hensyn til spørsmaalet om hvilken St. Johs. Loge den eventuelle broderforening blir at underlægges, blir dog dette ikke at avgjøre, forinden der foreligger uttalelse fra St. Johs. Logen St. Halvard i Hamar.»

Tilsynsansvaret som moderloge ble til slutt tillagt St. Olaus td tre Roser og som dagens loge har hatt, og fortsatt har, et fruktbart, vennlig og broderlig forhold til i nærmere 100 år.

Logebygningen eller vårt Ordenshus

På kart over Leiren i Kongsvinger fra 1750 fremgår en eiendom kalt Alfsplassen. Eiendommen lå litt syd-vest for Kongsvinger Festning og den tilliggende leiren. Leiren var en vanlig bebyggelse fra den tiden hvor festningsanleggene hadde en stor betydning i vern av landet. Navnet Alfsplassen kommer sannsynligvis av at det rundt 1770 bodde en husmann på eiendommen som het Jon Alfsen. Men den som i sin tid ryddet plassen het Lars Kjærstad. I 1790 blir så gården delt i en vestre og en østre eiendom og det er den vestre del som i sin tid dukket opp som et egnet objekt å anskaffe for Kongsvinger St. Johannes broderforening til eget logebygg.

Men litt mer om historien før vi kommer så langt. Den første eier av Alfsplassen vestre het Torkild Arntz Traastad. Etter at flere forpaktere hadde drevet gården, ble den i 1837 solgt av daværende eier Anders Olsen til høkeren Peder Pedersen Thors i Leiren. (Bebyggelse oppunder Kongsvinger Festning) Ved et skjøte datert 12. august 1919 overtok herr Anton Skyrud som den sjette eier, Han var lærer ved Kongsvinger og Omegn Arbeidsskole. I 1923 oppførte han den bygning som Andelslaget "Alfsplassen" kjøpte i 1973. Andelslaget var dannet av frimurerbrødre i Kongsvinger i den hensikt å benytte det til ordenshus. Fra 1924 hadde nevnte skole - på folkemunne kalt "Snekkerskolen" - sine undervisningslokaler i denne bygningen. Ved et skjøte datert 3. desember 1973 kjøpte så A/L Alfsplassen "Snekkerskolen" med et tilhørende tomteareal på 1086 m2. Andelslaget ble formelt oppløst i et vedtak 29. april 1985 og eiendommen overført til St.Johanneslogen Den faste Borg i august 1988.

Siden den gang har bygningen gjennomgått tre store ombygginger for å møte økende krav til kvalitet og standardheving på møtelokaler og forvaltningsarealer Den første besto i å tilrettelegge den opprinnelige bygningen for frimurerisk virksomhet. Et arbeid som var omfattende og hvor det ikke sto særlig mye igjen annet en ytterveggene før den nødvendige innredning og rometablering kom på plass. I 1988 ble andre byggetrinn gjennomført og besto av et tilbygg omtrent på samme størrelse som den opprinnelige "Snekkerskolen" og ga plass til garderobe, salonger, bibliotek og kontorer for embetsmennene i Den faste Borg Den siste utbygging har foregått fra 2009 og omfatter nytt kjøkken, lagerarealer både for Kongsvinger Kapitel Broderforening, Kongsvinger St. Andreas frimurergruppe og Marialogen, og ikke å forglemme, en sårt tiltrengt utvidelse av salongarealene. Disse byggearbeidene ble fullført i 2012. Sommeren 2016 starter arbeidene med fornyelse av stjernesalen og tilliggende arealer. Når dette er ført vel i havn har frimurervirksomheten i Kongsvinger et ordenshus med høy standard og god plass til egne og gjestende brødre.

Medlemsmasse

St. Johanneslogen Den faste Borg har hatt en jevn medlemsutvikling siden starten i 1923. Fra de første famlende steg som broderforening med et beskjedent medlemsantall, skjøt det hele fart da Den faste Borg ble godkjent som egen selvstendig Johanneloge i 1977. Etter mange år under St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Rosers beskyttende og instruerende vinger var nå forutsetningene for å stå på egne ben absolutt til stede. Tilstrømningen av nye brødre har vært jevn og tilfredsstillende gjennom årene som har gått og teller i dag i underkant av 300 medlemmer. Siden starten er ca 500 ført inn i logens matrikkel.

Embetskorps, og satsing på yngre krefter

En loges virksomhet er avhengig av å ha et embetskorps som tar sine oppgaver på en seriøs og fokusert måte. For brødrene som møter opp til møtene er det avgjørende for opplevelsen og utbytte av kvelden, at embetsverket har evnen til å gjennomføre sine oppgaver på en verdig, stilfull og mest mulig korrekt måte. Vi føler at Borgens embetmenn oppfyller disse kravene uten at de på noen måte slår seg på brystet og skal være «verdens beste» Øvelse i forkant av alle møter er rutine i Den faste Borg.

Blant Borgens brødre er interessen for å delta i embetsverket stor og det er en utfordring å forsøke å gi alle oppgaver. Logen satser bevisst på yngre brødre som vikarer i embetsverket slik at det bestandig skal finnes et utvalg kandidater som har kunnskap og erfaring når nye embetsmenn skal velges.

Lokalt medlemsblad

Selv om logeenhetene på det indre Østlandet utgir et felles kontaktblad «Fraternitas», følte brødrene i Kongsvingerregionen behovet for et lokalt informasjonsblad i tillegg. Som kjent er det stor aktivitet innenfor våre frimureriske virksomheter og da et kontaktorgan som har som mål å representere alle logene på det indre Østlandet, sier det seg selv at det kan bli kamp om plassen. Den faste Borg følte derfor behovet for et eget informasjonsblad til å formidle litt av det som skjer i vår egen loge, samt å tilby interessante artikler med frimurerisk eller beslektet innhold. Bladet så dagens lys i 2010 og var en videreutvikling av et tidligere «Broderbrev»

Dagens utgaver er på ca. 30 sider pr. gang som utkommer 3 ganger pr. år, og er høyt verdsatt av brødrene.

Aktiviteter innenfor Borgens murer

En loges virksom består, som leserne nok vet, ikke bare av møter gjennomført etter en fastlagt kjøreplan med alt den inneholder, men bevisst satsing på kunnskap gjennom seminarer kurser og studievirksomhet er også en viktig del av en loges virksomhet. Gjennom økt kunnskap øker også forståelsen og grunnlaget for den egenutvikling som vi i så mange sammenhenger fremhever som noe av det viktigste vi som brødre har å arbeide med.
Den faste Borg har som målsetting å gjennomføre et Johannesseminar pr. år, i tillegg til at logen har aktive studiegrupper innenfor både Johannes og Andreasfrimureriet. Som et tilbud hvor alle grader kan delta er det også etablert en studie-/samtalegruppe innenfor filosofi hvor temaene er nokså løse men med en uderliggende ide om å trekke paraleller mellom frimureri og filosofiske tanker og ideer.

Kapitelfrimureri
Avstander hindret i mange år brødre, med vanskeligheter for å ta seg frem, å delta i Kapitelfrimureriet. Det kan som kjent by på diverse vanskeligheter når en kommer opp i høy alder å bevege seg så langt av gårde. Gleden var derfor stor da det ble gitt grønt lys for etblering av en Kapitel Broderforening i Kongsvinger. Dermed var det med ett blitt en mulighet for alle å delta i Kapitelets møter, og ved at Broderfroreningen også ble gitt klarsignal for å arbeide i alle gradene var det hele fullkomment. At det er stor tilfredshet med tilbudet understrekes av den store deltagelsen ved alle broderforeningens møter. At embetsverkets dyktighet og satsing på et flott inventar har heller ikke redusert tilstrømningen.

Andreasfrimureri
Frimureriets andre skifte, Andreasskifte er også representert innenfor vår lokale virksomhet. Kongsvinger Andreas Frimurergruppe ivaretar på en verdig måte Andreasfrimureriet i Kongsvinger. Gruppen har bestandig dyktige foredragsholder, enten fra egne rekker eller inviterte, og som bestandig, uten unntak, trekker fulle hus av interesserte brødre. At mange møter opp for å høre foredragene og delta i en påfølgende spørmålsrunde er et godt signal om at dette fenger og har riktig fokus.

Det grenseløse frimureri

Gjennom mange år har det mellom frimureriet i Kongsvinger-regionen og svenske loger, utviklet seg et nært og verdifullt forhold. Den faste Borg nærhet til grensetraktene har kanskje medført en naturlig utvikling av en slik kontakt, men den har neppe vært det avgjørende. Etter mange års kontakt har det utviklet seg både vennskap og kunnskapsrelatert virksomhet mellom Den faste Borg og svenske loger fra Arvika, Karlstad, Karlskoga, og til Ørebro. Noen «utgående» kontakter til Åmål og Falun kan også føyes til. At svenske loger gjennomfører sine møter på en litt annen måte enn vi i Norge, gjør det å besøke loger i vårt naboland både opplevelsesrikt og givende på flere måter. 

Det er Den faste Borgs uttalte ønske at denne virksomheten må fortsette og gjerne utvikles på andre områder enn til bare å besøke hverandre.

Brødrenes egeninnsats for vårt Ordenshus

Frimureriets Ordenshus i Kongsvinger fremstår i dag som en velholdt bygning med høy standard. Men det har ikke alltid vært slik, uten at det skyldes likegyldighet eller manglende økonomisk evne. Helt fra første dag i 1977 da den falleferdige gamle snekkerskoler ble anskaffet har brødrene bidratt med økonomiske og materielle donasjoner i tillegg til en fantastisk dugnadsinnsats. At også Ordenen har bidratt økonomisk er vi Den faste Borg svært takknemlige for, og har hatt stor betydning for fremdriften og omfanget av arbeidene på bygget.

Bygningens utvikling frem til slik den fremstår i dag har foregått i flere trinn, naturlig nok. Store bygningsmessige prosjekt er gjennomført gjennom årene siden 1977 og mang en sommerferie har nok blitt lidende på grunn av brødrenes engasjement.

Pr i dag er det meste gjennomført, men det gjenstår ett viktig prosjekt, nemlig oppgradering av Johannessalen og biblioteket. Da det er i havn kan roen senke seg over denne type virksomhet for en stund, men alle har vi håp om at frimurervirksomheten i Kongsvingerregionen kan fortsette med samme glød og glede i årene som kommer.

Etter positive forundersøkelser ble det i november 1936 nedsatt en komité av Regulus's Ordførende Mester, Sorenskriver Hagen, som skulle utrede spørsmålet om å danne en St. Andreas Broderloge i Ålesund. Etter kort tid ble det vedtatt å sende formell søknad, og allerede 7. mai 1938 ble stiftelsesbrev utferdiget av Den Norske Store Landsloge, og stiftelsesdag ble 26. mai 1938. Som første OB ble valgt Dampskipsekspeditør, major Sverre Farstad. Overingeniør Sigurd Bakke Fagerberg ble valgt som Vice Ordførende Mester.

Men dette var bare 2 år før krigen startet, så etter bare noen få møter måtte brødrene avbryte virksomheten til krigen var over, og man hadde fått gjenoppbygget logehuset til den standard det hadde før tyskerne startet sine herjinger og misbruk av den vakre bygningen. Det meste av broder-foreningens utstyr gikk tapt, men alle tegningene og beskrivelsene var blitt berget.

Fra 1950 fortsatte så logemøtene i Broderforeningens regi samtidig som tanken og ønsket om egen fullverdig St. Andreasloge i Ålesund stadig ble sterkere. Men et slikt mål krevde egen logesal. Man fant ut etter noen år, at det var mulig i underetasjen å skyte ut nok rom for en slik sal, og det ble startet en pengeinnsamling som, takket være mange rause brødre, ville dekke kostnadene til dette vågale prosjektet. Arbeidet ble startet i september 1962, og daværende Ordførende Broder Trygve Gulbrandsen sendte i desember samme år søknad til Landslogen om å få opprette en St. Andreasloge i Ålesund. Logen skulle hete Borgund. Det ble gitt en fyldig begrunnelse for dette navnevalget. Søknaden ble innvilget, og 23. november 1964 ble innvielsen av St. Andreaslogen Borgund foretatt under ledelse av Ordenens Stormester Broder Anton Cathinco Stub Holmboe. En rekke prominente gjester deltok på møtet, og som Loge Borgunds første Ordførende Mester ble installert Broder Trygve Gulbrandsen. Stiftelsesdokumentet teller 38 brødre. Logens valgspråk er: Per Aspera ad Astra (Gjennom Trengsler mot Stjernene).
Under Gulbrandsens ledelse, og sammen med et ivrig og dyktig embedsverk, ble det fra nå holdt møter i IV/V grad i egen sal, mens VI grads møtene fortsatt ble holdt i en spesialrigget Johannessal. Logen var i jevn vekst fra første dag. Nå kunne man ta opp brødre til St. Andreas lærlinge medbroder i egen loge, og slapp den lange reisen til Trondheim. Men opptak til VI grad skjedde fortsatt i Trondheim.

Etter Trygve Gulbrandsen fulgte følgende brødre som Ordførende Mester;
Johannes Bratseth, Kjell Tafjord, Ivar Refsnes, Ivar Skuseth, Torgeir Hjellen, og nå som fungerende OM: Dag Bernhard Andersen.

I Ivar Refsnes-perioden (etter 25 års loge-virke) ble det besluttet å bygge enda en sal i under etasjen i tilknytning til IV/V gradssalen. Brødrene stod dermed foran et enormt arbeid, og et nytt, stort økonomisk løft. Men de klarte dette også, og denne siste salen er blitt en vakker flerbruks sal. Den brukes som møtesal i alle gradene fra VI til X grad. Det står stor respekt av den innsatsen våre forgjengere dro i gang på tidlig 90-tallet.

Dagens embedsverk med vikarer teller 32 brødre, og det er en virkelig sunn og aktiv Loge Borgund som kan feire sin 50 års dag. Vi holder 10 loge møter per år, 7 i IV/V grad og 3 i VI grad, og så langt tilbake vi kan erindre, har der vært recipienter til nesten alle møtene. Dette kan vi takke Loge Regulus for gjennom aktiv fadder virksomhet. Vi har alltid øving 1 ½ time kvelden før hvert møte og skjerper på detaljene.

Minst 2 ganger i året holder vi kollegiemøte med vikarer. Her diskuteres både gjennomførte møter (ris og ros), kommende møter, neste års planer, og vi prøver å skifte funksjoner internt for å gi de fungerende brødre allsidige oppgaver og dermed utvidet lære om frimureriet. Vi er alle enige om at størst utbytte på møtene får man gjennom å fungere på logemøter. For øvrig har disse kollegiemøtene en sosial profil med stor takhøyde.

Borgunds Deputasjonsloge i Molde.

I Molde savnet man St. Andreas frimureriet, og i godt samarbeid med logene i Ålesund ble det 24. februar 1995 stiftet Molde St. Andreas Broderforening. Det var en stolt Ordførende Mester i moderlogen i Ålesund som fikk installere broderforeningens første Ordførende Broder Peder Sandøy.
Moldenserne jobbet iherdig videre for en Deputasjonsloge. Med god hjelp og støtte fra Ålesund ble St. Andreaslogen Borgunds Deputasjonsloge i Molde stiftet 20. september 2002, og logens første Deputert Mester Hans Christian Krohn ble installert av moderlogens Ordførende Mester Togeir Hjellen. Et stort øyeblikk for logene både i Molde og i Ålesund. Etter 12 års drift har Deputasjonslogen nå søkt om status som fullverdig St. Andreasloge. Denne prosessen er fortsatt pågående.

Logebygningen i Ålesund

Vår praktfulle logebygning, ferdig- stillet til stiftelsen av St. Johanneslogen Regulus i 1924, brukes primært til logemøter for de fire Ålesunds logene, hhv. St. Johanneslogen Regulus, St. Andreaslogen Borgund, Ålesund Stewardloge og Ålesund Kapitel Broderforening. I tillegg holder både Fiducia, Marialogen, Dameforeningen samt vårt eminente sangkor ukentlige eller månedlige møter og øvinger i bygningen.
Logebygningen er også mye benyttet til utleie for bryllup, konfirmasjon, åremålsdager og lignende, spesielt i vår og sommermånedene. Dette gir kjærkomne ekstra inntekter til drift og vedlikehold av bygningen. Bygningen eies av frimurerne i Ålesund, juridisk ved St. Johanneslogen Regulus.

Tidsskriftet Logenytt

Logefellesskapet i Ålesund, i samarbeid med St. Johanneslogen Vesta til d. evige ild, Volda, Dragsund St.Johs. Broderforenig og Norddjord St. Johs. Frimurergruppe utgir 4 ganger i året logebladet Logenytt, et høykvalitets produkt med gode og interessante artikler fra lokale logebrødre. All honnør til redaktør Rolf Kjemphol, som gjør en fantastisk god jobb, sammen med sine redaksjons-brødre.

Så skal vi altså feire 50 år for St. Andreaslogen Borgund mandag 24. november i vår vakre logebygning i Giskegata. Her kommer både OSM Tore Evensen og Provincial Mester Svein Klokkerhaug, i tillegg til mange inviterte brødre. Det blir først møte med recipient, deretter høytidelig taffel med spesial fremførelse av en 50 år gammel kantate ved vårt eminente sangkor, og for øvrig hyggelig sosial omgang blant brødrene.

I 1916 ble Moss Frimurer Sangforening stiftet, og bidro ofte med sang på møtene i broderforeningen og senere i St.Johanneslogen Sirius.

I 1940 hadde broderforeningen 90 medlemmer. I okkupasjonstiden var frimurervirksomhet forbudt, og 23.sept 1940 ble arbeidet i broderforeningen innstilt. Broderforeningens midler og utstyr ble beslaglagt og lokalet forseglet, men deler av arkivet og protokoller og medlemsfortegnelse ble stukket unna og reddet.

7 dager etter frigjøringen, den 15.mai 1945, ble arbeidet gjenopptatt. Restaurering og mangel på utstyr satte sitt preg på møtene den første tiden, men interessen for frimureriet var stor, og tanken om overgang fra broderforening til loge meldte seg. Søknad om overgang ble sendt 3.juni 1949.

Fra broderforening til St.Johanneslogen Sirius.

De nødvendige dokumentene fra Den Norske Store Landsloge forelå 11. mai 1950, og 1. juni samme år ble logen innviet som nr.26 av St.Johanneslogene i Den Norske Frimurerorden. Logen fikk navnet Sirius, som knyttes til en sterkt lysende stjerne i stjernebildet ”Den store hund”. Logens motto ble Ad veritatem et lucem (Mot sannhet og lys). Prost Valentin Hanssen-Bauer som hadde vært leder for broderforeningen siden 1945, ble logens første Ordførende Mester.

Logesal i egyptisk stil ble innredet i et påbygg på Moss Hotel. Da hotellet skiftet eier i 1969 skapte det problemer for logen at spisesalen ble omgjort til bingolokale. Nye planer ble utarbeidet, og to eiendommer ble innkjøpt, Byfogd Sandbergs gate 10, som var en tidligere herskapsbolig, og et mindre hus i nr.12. Det siste ble revet, og et fullverdig logebygg vokste etter hvert fram til en overkommelig kostnad, ikke minst på grunn av en imponerende dugnadsinnsats. Den vakre logesalen som var holdt i samme stil som tidligere, ble innviet av Stormester Bernhard Paus den 22. november 1978. Det tok noe tid før alle rom var innredet og bygningen malt utvendig, men i 1988 var arbeidet med en fullverdig St.Johannesloge sluttført.

Fra et medlemstall på 90 i 1950 økte det jevnt til 430 i 1997. Dette året gikk 38 medlemmer fra Follo over fra Sirius til en nyopprettet loge i Ski, og medlemstallet i Sirius har i årene deretter vært i underkant av 400.

I 1977 ble Valdisholm St.Johannes Broderforening i Mysen opprettet med Loge Sirius som moderloge.

Fiducia ble etablert i 1979. Det er et tiltak som samler eldre frimurere med ledsagere og frimurerenker til hyggelig samvær, arrangerer sommertur m.v.

I tillegg til møter i aktuelle grader har Loge Sirius en årlig kirkedag på programmet. Fra 2006 har logen og sangforeningen gjennomført kyndelsmesse i samarbeid med kirken. Besøksordninger med andre loger er godt innarbeidet, det samme er hyggeaften for medlemmer og ledsagere, og sammenkomst 17.mai og ved andre anledninger.

Logens bibliotek har vært i virksomhet siden 1950. En organisert studievirksomhet ble etablert i 1978. Det lokale meldingsbladet Sirius Nytt ble først utgitt i 1985, og har etter hvert blitt et større blad med fargetrykk og rikholdig innhold. En organisert brodertjeneste for medlemmer som kan ha behov for omsorg og kontakt, ble etablert i 1987.

Sirius-medlem som Ordenens Stormester.

Syver Hagen hadde fremtredende verv i Den Norske Frimurerordens ledelse i flere år, og var Ordenens Stormester fra 1996 til 2001.

Innehavere av Ordenens Hederstegn og Stormesterens Fortjenstmedalje.

Oddgeir Hagen-Viskum ble tildelt Ordenens Hederstegn i 1984, Knut Arvid Astrup i 2003, og Jens Aamold i 2009. Svein Robert Carlsen ble tildelt Stormesterens Fortjenstmedalje i 2013.

Ordførende Mestere i Loge Sirius.

Valentin Hanssen-Bauer 1950- 1961, Mogens Oppegaard 1961, Fridtjof Løken 1962-1970, Oddgeir Hagen-Viskum 1970-1979, Syver Hagen 1979-1987, Odd Molteberg 1987-1992, Jens Aamold 1992-2001, Kjell Ragnar Olsen 2001-2007, Per Kval-Engstad 2007-2012, Leif Gjerstad fra 2012.

Logefellesskap.

Logefellesskapet Moss Frimurerloger ble etablert i 2007. Loge Sirius kjøpte naboeiendommen Byfogd Sandbergs gate 8 i 2002. Utvidelse av logebygget gjorde det mulig å samle de tre logene St.Johanneslogen Sirius, St.Andreaslogen Kronen og Borg Stewardloge under samme tak. Det var et stort løft økonomisk, men med utstrakt bruk av dugnadsarbeid og millionarv i gave ble saken løst. Bibliotek og rom for ”Logenes samlinger og interiør” er felles for de tre logene. Hver loge har ansvar for sin egen loges rituelle handlinger og møtevirksomhet, mens fellesfunksjonene er underlagt et eget styre.

Litteratur om Sirius historie.

Både til 50 og 60 års jubileet ble det laget flotte jubileumsbøker der særlig broder Kaare Nordengen gjorde en stor innsats som redaktør begge ganger. Bøkene kan leses i Sirius bibliotek eller bestilles via sekretariatet.

 

Aalesund Broderforening

30. januar 1907 ble Aalesund St. Johannes Broderforening innviet av Skattmester i St. Johanneslogen Nordlyset, Adolf Julius Siem. Fredrik Theodor Lorentzen ble innsatt som den første Ordførende Broder. Ved innvielsen hadde broderforeningen 26 medlemmer.
I den første tiden holdt broderforeningen sine møter i en brakke som Hotell Scandinavie hadde fått satt opp etter bybrannen i 1904. I 1910 flyttet foreningen imidlertid til leide lokaler i Murgården i Kirkegata 19, hvor den holdt til helt til 1924, da nåværende logebygning i Giskegata 12 stod ferdig.
I 1915 sendte Broderforeningen inn søknad til Trondhjems Provincialloge om opprettelse av en fullkommen loge i Ålesund. Søknaden ble avslått, men i svaret fremgikk det at det kunne bli gitt tillatelse til opprettelse av en deputasjonsloge. Søknad om opprettelse av deputasjonsloge ble oversendt provinciallogen i 1917, men den ble også avslått, nå med den begrunnelse at det ikke skulle opprettes flere deputasjonsloger. I stedet fikk broderforeningen tillatelse til å holde møter i II og III grad.
9. april 1919 kom det brev fra St. Johanneslogen Nordlyset om at Ordenens Stormester hadde godkjent at det kunne etableres en fullkommen St. Johannesloge i Ålesund under forutsetning av at spørsmålet om lokaler var tilfredsstillende løst. En komite ble umiddelbart nedsatt for å samle inn penger blant brødrene til et fond som Landslogen forlangte opprettet før tillatelse ble gitt. Fondet skulle tjene som en sikkerhet for at logen aldri skulle bli tvunget til å innstille sin virksomhet av økonomiske grunner.

Eget logebygg

11. januar 1922 kjøpte brødrene tomten Giskegata 12. Nedleggelse av grunnsteinen fant sted 9. august 1922 av Ordførende Broder Peder J. Sandvik. Broderforeningens formue var da kr 92 620,81 og Landslogens premiss ble trukket tilbake. Tegninger til bygningen ble utarbeidet av ålesunderen og arkitekt Jens L. P. Flor, mens interiørtegninger og frimurerisk utsmykking var tegnet av arkitekt Nils Ryjord i Trondheim. Den egyptiske dekoren i I gradssalen var det professor Hans Dedekam som stod for.
12. februar 1924 ble det splitter nye logehuset overlevert fra byggekomiteens formann, Benjamin Henriksen til Ordførende Broder Peder J. Sandvik etter en byggetid på ca to år fra tomtekjøp til ferdig bygg, et bygg i seinklassisk stil. I de seinere år er det gravd ut for møtelokaler i underetasjen hvilket gjør det mulig å gjennomføre ordinære møter i IV/V til VII grad og møter i Ålesund Kapitel Broderforening VIII til X grad. Bygget fremstår som et monumentalbygg i byen.

St. Johanneslogen Regulus

I brev av 28. oktober 1922 fra Landslogen samtykket Ordenens Stormester «...etter omstendighetene...» å godkjenne etableringen av en fullkommen St. Johannesloge i Ålesund.
Astronomen Sigurd Einbu på Dombås ble anmodet om å finne et passende stjernenavn til den nye logen. Han fremhevet spesielt stjernenavnet «Regulus» som er navnet på den klareste blåhvite stjernen i stjernebildet «Løven», hele 84 lysår borte. Forslaget fra S. Einbu fikk tilslutning fra brødrene. Som valgspråk ble valgt «Ex Tenebris ad Lucem», fra mørket til lyset.
Innvielsen av den nye logen var fastsatt til 30. januar 1924, broderforeningens høytidsdag. Imidlertid måtte innvielsen utsettes til 27. februar som følge av forsinkelser med byggearbeidene. På denne dagen ble St. Johanneslogen Regulus innviet av Deputert Provincialmester Ole Erichsen som installerte Peder J. Sandvik som logens første Ordførende Mester. Medlemstallet var 68 brødre. Som logens høytidsdag regnes imidlertid 30. januar.

Logen arbeidet godt i tiden frem til okkupasjonen av Norge, da alle frimurerloger ble erklært ulovlig 20. september 1940. Samme dag ble logehuset rekvirert av det tyske sikkerhetspolitiet. Da brødrene igjen kunne ta huset i øyensyn 25. mai 1945 var det et trist syn som møtte dem. Huset var sterkt ramponert da det var blitt benyttet bl.a. som potetlager og til lagring av høy og inventar og malerier var fjernet. Utbedringsarbeider ble igangsatt umiddelbart, nytt utstyr anskaffet slik at det første logemøtet etter krigen kunne finne sted 18. februar 1946.

I St. Johanneslogen Regulus har vi årlig 11 møter i I grad inklusiv St. Hans Loge og julemøte. I II grad har vi årlig to møter og i III grad fire møter.
Logens Ordførende Mester er i dag rektor Arild Eldar Vike Sollied, innsatt 01.10.2012 og er den 13. i rekken av Ordførende Mestre.

Ørsta/Volda St. Johannes Broderforening

Brødrene på Søre Sunnmøre var flittig til å besøke logen i Ålesund. Imidlertid var kommunikasjonene med kryssing av fjorder m.m. slitsomt i lengden. Ønsket om en St. Johannes Broderforening i denne delen av fylket vokste, og Ordenens Stormester besluttet i Det Høye Råd 14. oktober 1971 å gi tillatelse til etableringen av en St. Johannes Broderforening under navnet Ørsta/Volda St. Johannes Broderforening.

17. februar 1972 ble broderforeningen innviet av Ordførende Mester i Regulus, Sigurd Krabbe Knudsen. Som første Ordførende Broder ble installert Arvid Lundberg. I de første årene ble møtene holdt i forskjellige lokaler som alle egentlig var uegnet til oppgaven. Imidlertid og etter en utrolig dugnadsinnsats ble den tidligere gymnastikksalen til Volda Landsgymnas, som stod tom og til forfall, overtatt av brødrene og satt i stand til et etter hvert praktfullt logehus med stor logesal og gode selskapslokaler.

Fra broderforening til deputasjonsloge til selvstendig St. Johannesloge

Ønsket om overgang til deputasjonsloge vokste, og 29. august 1986 ble Ørsta/Volda deputasjonsloge og den nye logesalen innviet av Ordenens Stormester Bernhard Paus. Thomas Langva ble innsatt som den første Deputerte Mester.

Tilgangen på nye brødre økte bl.a. som følge av overgang til deputasjonsloge hvilket gjorde det etterhvert naturlig å søke om overgang til en selvstendig St. Johannesloge.
21. oktober 2000 ble St. Johanneslogen Vesta t.d.e. Ild innviet som selvstendig loge av Ordenens Stormester Syver Hagen. Samtidig ble John Kiperberg innsatt som Logens første Ordførende Mester. Fra samme tid ble ca. 110 brødre i Regulus overført til den nye logen Vesta t.d.e. Ild.

Dragsund St. Johannes Broderforening

For brødrene på ytre søre Sunnmøre i kommunene, bl.a. Hareid, Ulstein, Herøy Gursken og Sande, som også soknet til Regulus, var dette med kommunikasjoner like utfordrende som for brødrene i Ørsta/Volda. Ut fra det som skjedde i Ørsta/ Volda, ble det derfor naturlig å søke om etableringen av en St. Johannes Broderforening i dette området.
22. november 1990 ble Dragsund St. Johannes Broderforening innviet av Ordførende Mester i Regulus, Arne Engeland, med John Gjerde som første Ordførende Broder. I den første tiden holdt broderforeningen sine møter i leide lokaler i Ulsteinvik, men i 2001 ble eget logebygg i Myrvåg/Dragsund tatt i bruk i sambruk med Odd Fellowlogen og Rebekkalogen. Broderforeningen, med Regulus som moderloge, arbeider godt og har et jevnt tilsig av nye brødre.

Frimurergrupper

Brødre i Nordfjord som tilhørte Loge Regulus begynte tidlig å samles i private hjem til uformelle frimureriske samtaler. De deltok ofte på møtene i Ålesund, en reisevei på 3 – 31/2 t hver vei. Etter hvert som det ble faste møter i Ørsta/Volda ble det naturlig for brødrene i Nordfjord å prioritere møtene der.

Etter initiativ fra Sam Aase, sendte Ordførende Mester i Regulus, Oddmund Flatmark, søknad om å stifte den første St. Johannes frimurergruppe i Norge. 10. april 1981 ble Nordfjord St. Johannes Frimurergruppe innviet av Ordførende Mester i Regulus, Oddmund Flatmark, med Sam Aase som den første leder.

Etter etableringen av Vesta t.d.e. Ild falt det seg naturlig å søke om overføring av Nordfjord St. Johannes Frimurergruppe fra Regulus til Vesta. Overføringen ble i brev av 15.08.2001 godkjent av Ordenens Stormester Magne Frode Nygaard.

Hos en mindre gruppe brødre i Nordre del av Regulus´ arbeidsområde, Åndalsnes og Grytten, vokste det frem et ønske om å etablere en frimurergruppe også der. Etter en del tid ble det besluttet å sende søknad om tillatelse til etableringen av en St. Johannes Frimurergruppe i dette området. Tillatelse ble innvilget, og 30. september 1994 ble Åndalsnes St. Johannes Frimurergruppe innviet av Ordførende Mester i Regulus, Arne Engeland, med Ivar Dahl-Olsen som dens første leder. Da det dessverre viste seg at interessen for gruppen over tid var synkende, ble det 31.5.2011 besluttet å nedlegge gruppen.

St. Johanneslogen Regulus – samarbeid med andre Loger

Som moderloge for Vesta t.d.e. Ild er det naturlig med et nært samarbeid og hyppige besøk mellom disse logene. Samtidig foreholder det seg slik at brødre i Vesta forfremmes til IV/V, VI og VII grad i Ålesund. Brødrene i Regulus har også et nært og godt samarbeid med St. Johanneslogen Aldebaran i Molde, et samarbeid som særlig går tilbake til den første tiden etter krigen da Molde var nærmest totalt utslettet og opptagelse i Aldebaran i alle Johannesgradene måtte foretas i Ålesund. I dag blir brødre til VI og VII grad fra Aldebaran forfremmet i Ålesund. For alle Logene i Møre og Romsdal skjer forfremmelser til kapitelgradene vanligvis i Trondhjems Provincialloge.

Logenytt

Logenytt er navnet på medlemsbladet for brødre tilhørende St. Johanneslogen Regulus, St. Andreaslogen Borgund, Ålesund Stewardloge, Ålesund Kapitel Broderforening, Vesta t.d.e. Ild, Dragsund St. Johannes Broderforening og Nordfjord St. Johannes Frimurergruppe. Bladet kommer ut 4 ganger i året, og opplaget er på ca 500 eksemplar. Siden 2007 har Rolf Kjemphol vært redaktør av bladet, som anses som ett av de beste logebladene i landet.

Sangforeningen

I Regulus kom frimurerisk korsang inn i faste former i 1949 da Frimurernes Sangforening formelt ble stiftet etter initiativ av Eivind Solem, organist i Ålesund kirke. Sangforeningen har i dag i overkant av 20 medlemmer under sin dirigent Arve B. Henningsen og deltar rituelt på møter, ved høytidelige anledninger og på den årlige kirkesøndagen.

Fiducia

Det var tidligere Ordenens Stormester Bernhard Paus og hans kone Brita som fikk denne ideen til arbeidet med å invitere ledsagere og frimurerenker til sammenkomster i logens lokaler. Vår tidligere Ordførende Mester Sigurd Krabbe Knudsen tente på ideen, og i desember 1979 ble Fiducia - foreningen i Ålesund stiftet med Harald Herfjord som dens første leder. Foreningen har møter en gang i måneden, og besøkstallet ligger på i underkant av 30 fremmøtte. Nåværende likestilte ledere er Karsten Dagfinn Myklebust, Dagfinn Istad og Geir Otto Hauge.

Frimurernes Dameforening

Foreningen ble stiftet 24. september 1934 av 39 damer. Navnet var i begynnelsen «Loge Regulus Søsterforening» seinere «Loge Regulus Dameforening», men etter at St. Andreaslogen Borgund ble stiftet i 1964, ble navnet endret til «Frimurernes Dameforening». Barmhjertighetsarbeid var programfestet med bl.a. bekledning av trengende barn. Videre har primæroppgaven vært å fungere som et kontaktledd og samlende organ for frimurernes ledsagere. Foreningen har også meget generøst bidratt med utstyr og fornyelse av utstyr i Logen. Dagens leder er Gunvor Monsås.

God tilgang på nye brødre

To ganger i året, ett om høsten og ett om våren, avholdes informasjonsmøter for potensielle nye brødre. Logen har god tilgang på recipiender, og særlig det å invitere med ledsager til informasjonsmøtene har vist seg å slå positivt ut.

Den 16. januar 1879 ble det stiftet ”en hemmelig forening.” Den fikk navnet ”Den ledende syvstjerne” og hadde et ritual med 7 grader. Imidlertid ble det snart klart at de ikke bare uten videre kunne kalle seg frimurere. For å gjøre dette krevdes det at logen hadde et slags ”diplom”. Det ble derfor besluttet å søke Den Svenske Landsloge, gjennom daværende O.M. i Leoparden, Prof. Guldberg, om et slikt ”diplom” og med det retten til å kalle seg frimurere. Dette forsøket lyktes ikke, men de ga likevel ikke opp. Nye undersøkelser ble gjort, og ut i fra disse undersøkelsene ble en ny organisering formet. En grunnlov og et nytt ritual kom på plass, og den 25. august 1881 ble en ”loge” med navn ”Det Norske murerforbunds St. Johannes Loge nr.1: St Halvard til de syv stjerner” stiftet. Det ble gått til innkjøp av ulikt rituelt utstyr til logen, deriblant skjødeskinn og murskje. Nå måtte de da endelig bli godtatt som frimurere! Logen hadde nå fått.  33 medlemmer, men manglet tilgang til å besøke andre loger. Det syntes dermed klart at de fortsatt ikke var en frimurerloge å regne, og misnøyen med dette begynte å tære på tålmodigheten til mange.

Albert Lange fikk etter hvert kontakt med broder Jacob A. Lindboe i Trondheim. Han var broder i St. Olaf t.d.g.t. i Trondheim, og senere O.M. i denne loge. Brødrene i St. Olaf hadde sannsynligvis lignende erfaringer som våre menn i Kristiania, men trønderne hadde greid å stifte en frimurerloge under Storlogen ” Zur Sonne” i Bayreuth, og basert på deres erfaringer gjorde Albert Lange og de andre brødrene nok et forsøk. Først måtte de bli frimurere, for deretter å danne en broderforening som igjen kunne få en anbefalning av en rett og fullkommen frimurerloge, til å søke om konstitusjonspatent fra en Storloge, til opprettelse av en egen loge. Etter søknad til Lodge nr.391 i Grangemouth, ble fem menn innvilget opptagelse i denne loge. Den 5. september 1882 ble disse opptatt som lærlinger, forfremmet til svenner (medbrødre), og videre forfremmet til mestere på samme kveld. Straks etter hjemkomsten fra Skottland stiftet de den 15. september 1882 broderforeningen Olaf Kyrre t.d.g. Kjæde.

Deretter fulgte mye korrespondanse mellom St. Olaf i Trondheim, Storlogen Zur Sonne og den nye broderforening om patent til å starte sin egen loge. Etter flere misforståelser og sannsynligvis litt for stor iver, kunne man endelig, etter mer enn fem år med iherdig innsats, stifte loge Olaf Kyrre t.d.g. Kjæde den 18. september 1884, med konstitusjonspatent fra Storlogen Zur Sonne.

De første leveår

Årene som fulgte var preget av innsatsvilje og vokseglede. Utstyr, symboler og prydelser ble kjøpt inn. Ritualene ble utarbeidet slik at de skulle kunne gjennomføres noenlunde likt for logene i både Trondheim og Kristiania, selv om lokalitetene var ulike. En sak var de imidlertid ikke fornøyd med: Hverken St. Olaf i Trondheim eller Olaf Kyrre i Kristiania ble anerkjent som frimurere av Den Svenske Landsloge. Dette må vi tro de var fortvilet over, spesielt siden det kan se ut som at det mer eller mindre ble dannet broderforeninger fra begge sider flere steder i landet, og med det et kappløp blant gode samfunnsborgere til å bli medlemmer. For Olaf Kyrre sin del ble broderforeningen ”Olaf Trygvason til de syv stjerner” stiftet i Fredrikshald (Halden) den 19. juni 1889. Deretter fulgte ”Kolbein til den opgående sol” på Lillehammer den 28. februar 1891,”St. Halvard til den flammende stjerne” på Hamar den 12. januar 1892 og”Humanitas til de tvende lilier i Skien” 21. januar 1893. De samme stedene hadde allerede eller opprettet så Leoparden broderforeninger.

5. januar 1892 kom det en tilskrivelse til Storlogen Zur Sonne fra Den Svenske Landsloge at de, den 24. juni året før, hadde opprettet Den Norske Store landsloge etter svensk system. De tre ”humanistiske” loger (Kolbein var også blitt egen loge) besluttet derfor den 16. februar å søke Storlogen om opprettelse av en Provensialstorloge, under beskyttelse av Storlogen Zur Sonne. Denne skulle ha hovedsete i Kristiania. På Storlogedagen i Berlin, som var et samlingssted for stormestere, ble det imidlertid bestemt å utsette anerkjennelsen av Den Norske Store landsloge i ett år. Etter dette gikk ting fort. Broderforeningen på Hamar ble innstiftet som fullverdig loge den 27. april 1893. På Storlogedagen i Hamburg 7. juni 1893 ble ansøkningen om Provinsialstorloge referert og fra denne dag hadde de ”humanistiske” loger både tale og møterett. Logen fikk navnet Polarstjernen.

3. oktober 1895 ble det så referert i logemøtet en meddelelse fra Den Norske Store Landsloge om at Hans Majestet Kongen, X. Frmr.-provins' styrende mester, hadde samtykket i at det tidligere utstedte forbud mot at brødre fra de arbeidende loger, liggende under Storlogen Zur Sonne`s her i landet, ble opphevet. Jubelen stod i taket.  Brødrene avla snart både Leoparden i Oslo og Gustav i Drammen visitt.

Som historien viser krevdes det entusiasme, kløkt, mot og en god dose tålmodighet for å nå målet om en egen loge, og vi er i dagens Olaf Kyrre stolte og takknemlige over det arbeidet våre forgjengere la ned.

Sang og musikk

Sang og musikk er noe vi forbinder med Olaf Kyrre, og dette gir glede og forsterker vårt frimureri. Vi kan ikke tenke oss et møte uten levende musikk og vi er takknemmelige for at vi er så heldige at vi har så gode musikalske utøvere blant våre brødre.

Allerede i 1887 vet vi at Olaf Kyrre hadde et kor som sang på våre møter og våre arrangementer. Men først i 1917 fikk koret et navn; Sangforeningen Olaf Kyrre. I 1920 ble navnet endret til Sangforeningen OK. Sannsynligvis kom denne navnendringen som en følge av at det også ble opptatt brødre fra Kolbein og Haakon. I 1960 står det i referatet fra generalforsamlingen: Det ble vedtatt at Frimurersangforeningen OK fremtidig skal hete Frimurernes Sangforening Polarstjernen.

Medaljer og ordener har vært utdelt. I 1927 ble 10-årsmedalje utdelt for lang og tro tjeneste. Et hederstegn ble innstiftet i 1927, og senere er det tilkommet flere.

Polarstjernelogene flyttet inn i Stamhuset i 1961 og da var det to kor i huset. Polarstjernekoret ”betjente” de tre logene i 3.etasje og Frimurernes Sangforening av 1842 sang i 2, etasje. Dette var upraktisk og i 1992 gikk Polarstjernekoret inn i Frimurernes Sangforening av 1841, slik at man fortsatt har Norges eldste kor i Stamhuset. Så godt som alle Stamhusets loger er representert i koret, men fortsatt er det Olaf Kyrre som har flest sangerbrødre i koret.

Dagens Olaf Kyrre

Vi holder til i Stamhusets 3. etasje og teller i dag omtrent 500 brødre. De arbeider etter Polarstjerneritualet, og vår loge er en av fire i Norge som fremdeles holder fast ved dette ritualet.

Som det fremgår av vår stiftelsesdag er det ikke lenge før vi feirer 130 år. Dette skal vi markere som seg hør og bør, og i den anledning vil det bli arrangert et gammeldags frimurerball den 11. oktober 2014 

Igjennom året foregår det både møter og sosiale samlinger av ulik art, noen med og noen uten ledsagere eller øvrig familie. Før jubileumsballet vil det være sommertreff med samling i Frognerparken. Dette sammen med ledsagere. Deretter vil turen gå til Spania, for besøk i vår broderforening der, dette også selvfølgelig med ledsagere. Det  gjennomføres årlig  juletrefest, hvor huset fylles av små barneføtter og deltagelsen er god. For brødrene har vi  faste besøksdager i St. Johanneslogen ”Olav til den gyldne passer” i Strømmen, og med Andreaslogen, ”Oscar til den flammende stjerne”. Vi har i tilegg til dette et ”felles” møte med ”St. Olaus til de tre Roser”. Et fellesmøte er ikke det samme som et besøk, da vi her kan vi bytte embetsmenn, lytte og lære av hverandres ritualer på en unik måte.

Både Roserne og Olaf Kyrre er loger som må "ta til takke" med fredag som møtedag. Dette har selvfølgelig sine ulemper, men man skal heller ikke se bort fra de fordeler dette kan bringe. Besøkende brødre som har lyst til å se Stamhuset, eller har lyst til å overvære polarstjerneritualet kommer gjerne til oss, og da de har fri dagen etter, kan de ta dette som en weekendtur med familien. Familien kan da gå i  Nasjonalteateret eller lignende, mens brødrene går i logen for en spesiell opplevelse. Det er ikke få besøk vi har i Olaf Kyrre i løpet av et år, og dette er noe vi setter ekstra pris på. Selv om brorparten av våre gjestende brødre er fra andre loger i Norge, så får vi også jevnlig besøk av brødre fra Sverige, Holland, Tyskland, USA, Frankrike, samt ulike asiatiske land. Hver fredag, fra første fredag i september til siste fredag i april, selvfølgelig med enkelte unntak, avholder vi møter. Vi nyter goder som Stamhusets fasiliteter har å by på, som et rikholdig bibliotek, et flott museum og ikke minst disse fantastiske saler som vi får anledning til å bruke.

Historie

St. Johanneslogen Midnatsol i Bodø ble grunnlagt den 11. juli 1924, og feiret sin 90. Høytidsdag den 28. januar i år.

Logens historie begynner med grunnleggelsen av Nordland Broderforening den 22. august 1899, underlagt St. Johanneslogen Nordlyset i Trondhjem. Dette var den første organisering av frimureriet innen Nordlands amt.

Initiativtaker var bergingeniør Julius Emil Knudsen, som i 1898 ble direktør ved Sulitjema Gruber. Han kom fra Røros, hvor han hadde vært medlem av Røros broderforening.

Den 10. januar 1899 ble det via Nordlyset i Trondhjem innsendt andragende om å få stifte en broderforening i Bodø. Denne ble innvilget av Loge-Direktoriet den 15. mai samme år. Innvielsen ble foretatt med 22 frimurere til stede, 17 av dem tilhørende den nye forening. Knudsen ble dens første Ordførende Forstander.

Tilholdssted var Grand Hotel. I 1901 var medlemstallet steget til 45, og foreningen fikk nytt møtelokale i Bodø Sparebank.

Allerede i 1900 søkte Knudsen om å opphøye broderforeningen til Filialforening med recepsjonsrett i I. gr. Dette ble innvilget av daværende Ordenens Stormester (VSV) Hans Majestet Kong Oscar II den 19. mai 1903.

Søknad om å bli selvstendig loge ble avslått i 1906. Samme år søkte Filialforeningen om recepsjonsrett i II grad. Dette ble innvilget av Kong Oscar II i 1907.

Ny søknad om selvstendig loge ble avslått i 1908. Årsaken var trolig at man ikke disponerte et fullt ut egnet lokale.

Knudsen ble i 1908 avløst av overrettssakfører Rasmus Martinius Blackstad (R.M.B.) Schjølberg som Ordførende Forstander. Han var en travel mann i forretninger, politikk og gründervirksomhet, og kunne ikke ivareta sine logeplikter som han ønsket. Det ble søkt om å få en Vice-ordførende Forstander, men dette ble avslått. Første B.B., redaktør Oscar Thue, ble derfor den som uoffisielt ble Filialforeningens faktiske leder helt frem til 1921, da apoteker Ove Christian Owe avløste Schjølberg.

I 1923 flyttet Filialforeningen sine lokaler til Godtemplar-lokalet Fram i Rensåsgaten.

Med et tilfredsstillende lokale kunne ønsket om selvstendig loge innvilges. Den nye St. Johannesloge fikk navnet Midnatsol, med et motiv på sitt logeskjold som hadde en tydelig likhet med det Bodøs kommunevåpen på den tiden. Innvielsen fant sted den 11. juli 1924 med Ove Chr. Owe som logens første Ordførende Mester.

Logens Ordførende Mester i dag er adjunkt Tor Halseth Bang. Han ble innsatt 13.12.2011 og er den 14. i rekken av Ordf.Mestre.

Ordenshuset i Bodø

Grunnstenen til den eldste del av den nåværende logebygning i i Rensåsgaten 28 ble nedlagt den 13. mai 1929. Ordf.M. da var tannlege Theodor Statius Matheson. I 1930 sto bygningen ferdig og ble tatt i bruk samme år. Da huset ble reist var det ett av få monumentalbygg i Bodø. Hele Bodø sentrum ble bombet flatt av tyskerne i mai 1940. Logebygget lå da i utkanten av sentrumsområdet, og var ett av de få større bygg som ble spart. Bygningen står i dag som et markant minne om ”gamle Bodø”.

Den opprinnelige logebygning må regnes som det første av i alt fire byggetrinn. I 1955 ble Andreaslogen Hålogaland innstiftet, og i 1971 stod 2. byggetrinn ferdig i form av et flatt og lite sjarmerende tilbygg av industritypen. Her fikk Andreaslogen sine arbeidsrom, og i tillegg fikk Midnatsol sin nye III gradssal.

Den 18. oktober 1961 ble landets første Kapitel Broderforening innstiftet i Bodø. Arbeidet her hadde stor fremgang, og det oppsto snart ønske om en egen Stewartloge av 2. orden. Innstiftelsen av Bodø Stewardsloge fant sted 31. januar 1986 med bryggerimester Olav Rasch som den første O.M. Den opprinnelige Kapitel Broderforening ble ikke opprettholdt da, men en ny Kapitel Broderforening for IX og X grad ble godkjent i desember 1991, - og fremdeles med status som landets første.

Det 3. byggetrinn ble påbegynt våren 1997, og skulle løse Stewardslogens behov for egne arbeidsrom, samt gi plass for kontorer for Bodø-logenes fellessekretariat, bibliotek osv. Nybygget ble i hovedsak reist som nye etasjer oppå Andreaslogens tilbygg fra 1971, og det hele ble fullført i den gamle logebygings opprinnelige arkitektur og stil. Logebygningen fremstår i dag som et helhetlig og vakkert eksempel på førkrigstidens monumentalbygg.

Innvielsen fant sted 28. januar i 2000, sammen med opphøyelsen av Bodø Stewardsloge til en Stewartloge av 1. orden, med recepsjonsrett i VII og VIII grad. Ordf. Mester var major Johan Johansen. I innvielsesmøtet ble han av Ordenens Stormester Syver Hagen forfremmet til XI grad, og det var første gang dette skjedde utenfor Stamhuset i Oslo.

I de nye lokalene gjennomføres det nå årlig flere recepsjonsmøter i IX og X grad, som følge av Tromsø Provincialloges meget gode samarbeidsavtale med Bodø Kapitel Broderforening.

Det 4. byggetrinn på logens eiendom i Rensåsgt. pågår i skrivende stund. På østsiden av logebygningen reises det nå et frittstående tilbygg som skal romme logens nye spisesal med plass for 200. I tillegg kommer anretning, garderober og sanitærrom, nye kontorer for fellessekretariat og felles logestyre, og for hver av de fem logene, dessuten bibliotek og lesesal osv. Bygget er fundamentert/strukturert for eventuell senere utvidelse med ytterligere én etasje.

Det nye bygget forbindes med logebygningen med en gjennomgang. Total kostnad er beregnet til ca. 13. mill. kr. I tillegg kommer planlagt dugnadsinnsats fra brødrene. Kanskje vil juletaffel kunne holdes i den nye spisesalen allerede i år. Leder for byggekomiteen er br. Georg Rasmussen.

Midnatsol er «mor» til mange loger

Den 26. januar 2005 ble St. Johanneslogen Salten innstiftet i Bodø. Søkningen til Midnatsol var meget stor, med 20-30 nye brødre hvert år. Medlemstallet i Midnatsol var blitt så høyt at løsningen var å dele logen, ikke minst for å sette seg bedre i stand til å ta seg av alle de nye brødrene og hjelpe dem videre i frimureriet.

Salten var den åttende nye Johannesloge i Nordland som er innstiftet med Midnatsol som ”mor” eller ”bestemor”. Samlet antall brødre i Midnatsol og dens ”datterloger” var 1970 ved utgangen av 2012, - eller ca. 10 % av landets frimurere. Bare fire av disse logene tilhører i dag Tromsø Provincialloge, - logene på Helgeland tilhører fortsatt Trondhjems Provincialloge etter omstruktureringen i årene etter 1996 da Tromsø Provincialloge ble stiftet.

Som knoppskyting fra Johanneslogene i Nordland er det dessuten kommet til 1 Stewardsloge, 5 Andreasloger, 3 Kapitel broderforeninger, 1 Kapitel frimurergruppe, 2 Andreas frimurergrupper og 1 Johannes frimurergruppe.

St. Johanneslogen Midnatsol hadde ved siste årsskifte 612 medlemmer. Med St. Johanneslogen Saltens 169 medlemmer var det da til sammen 781 frimurerbrødre i Bodø.

Midnatsol er landets 4. største loge, de tre største arbeider i Ordenens Stamhus i Oslo. I Midnatsol alene ble det i 2013 opptatt 15 nye brødre. Medlemstallet i begge Bodø-loger er stigende.

I Ordenshuset i Bodø holdes det årlig rundt 100 møter i gradene 1 – 10. Samlet antall brødre i embedsfunkssjoner i Bodø-logene er 201 i inneværende år.

Midnatsolstunden

For å høyne nye (og gamle) brødres kunnskap og forståelse av det frimureriske arbeid ble det i løpet av 2011 iverksatt et eget tiltak kalt «Midnatsolstunden». En halv time før hvert logemøte i Midnatsol, som holdes på tirsdag i hver uke, har alle brødre som ønsker det anledning til å samles i salongen eller i logens forrom til en kort innføring i ulike tema som kan gjelde både det ytre og det ”indre” logearbeid. Det er utarbeidet en temaplan, og hver gang er det en kort innledning, hvoretter det gis rommelig plass for spørsmål og diskusjon.

Tiltaket er blitt en suksess, og gjennomsnittlig fremmøte til Midnatsolstunden er mellom 20 og 30 brødre. Midnatsolstunden inngår som en del av den strategi- og handlingsplan som logen arbeider og styres etter.

Også St. Johanneslogen Salten, som har torsdag som sin møtedag, har satt i gang en tilsvarende samlingsstund foran sine møter.

Informasjon og samarbeid

I nært samarbeid med Salten arrangeres det en gang i hvert halvår en sammenkomst, hvor nye interesserte og kandidater til logene sammen med sine ektefeller blir invitert til å skaffe seg nærmere innblikk i logen og frimureriet. Her får man mulighet til å bli kjent med frimurerbrødre, og det blir redegjort for organisasjon, idéfundament og formål, om medlemsvilkår og særpreg, - alt for at den som er interessert skal ha et bredest mulig grunnlag for å ta stilling til om opptakelse i Ordenen er noe for ham.

Midnatsol har tradisjonelt lagt stor vekt på samarbeidet med andre loger. Dette gjelder selvsagt i høy grad mellom de to Johanneslogene som holder til under samme tak. I tillegg har Midnatsol fra gammelt av et vennskapelig samarbeid med St. Johanneslogen Øystein i Lofoten. Brødrene besøker hverandres loger tidt og ofte, og kjenner hverandre på fornavn og kjenner seg meget velkommen hos hverandre. Og på det formelle plan utveksler Midnatsol og Øystein embedsverk en gang pr. år i møter som nesten uten unntak blir perfekt gjennomført.

Også med St. Johanneslogen Polarcirkelen i Mo i Rana er det meget gode vennskapsforbindelser og mange besøk begge veier.

Med St. Johanneslogen Olaus Magnus i Skellefteå, som er vår nærmeste nabo på svensk side, har det de siste årene oppstått vennskapelige forbindelser, slik at logene ofte er representert hos hverandre på Høytidsdager og ved andre anledninger.

Fiducia

Fiducia-foreningen i Bodø kom i gang så tidlig som i 1974, - fem år etter at ekteparet Brita og Bernhard Paus hadde reist den konkrete ideen om en utstrakt hånd til våre ”honnør-medlemmer” og deres ledsagere. Bodø Fiducia var den 3. av disse foreningene som ble innstiftet, den 21. november med Finn Berg som den første leder. Foreningen holder fire sammenkomster i året, - to i hvert halvår. Nåværende leder er Audun Spjell.

Sangen og musikken

Så tidlig som i 1907, da Nordland Filialforening ble innrømmet recepsjonsrett i II. grad, vet vi at det var korsang i logen, og denne virksomheten har vært drevet mer eller mindre regelmessig gjennom alle år siden. Koret ble likevel ikke formelt stiftet før i 1974 (40 år i år), og da med det formål å bidra med sang i logemøter, - ikke bare i Midnatsol, men i samtlige fem Bodø-loger ved høytidsmøter, juleloger, minneloger osv. Dessuten ved de to årlige kirkedager, ved logenes Kyndelsmesse-feiring i Bodø Domkirke. Koret deltar også med sang i en del begravelser.

Antall aktive sangere er ca. 50. Koret planlegger å delta i frimurerkorenes Landssangerstevne som holdes i Stavanger i juni 2015. Korets dyktige dirigent gjennom de siste 15 år har vært br. Jøran Riibe. Han er nylig blitt avløst av br. Trond Kverno.

I løpet av de par siste årene har det i tillegg vokst frem en flott gruppe av messingblåsere, dyktig ledet av fylkesmusiker Øystein Felberg som også er medlem av Nordnorsk Symfoniorkester. Disse er blitt mer og mer synlige og hørbare, og har innledet et samarbeid med Frimurerkoret som allerede viser seg å være meget vellykket. Også blåseensemblet er påmeldt til det kommende landssangerstevne sammen med koret.

Besøk og omsorg

Av de mange aktiviteter som ellers kunne nevnes, fortjener logenes felles Besøks- og omsorgsgruppe spesiell oppmerksomhet. I inneværende år teller gruppen 11 medlemmer, som møtes jevnlig for å koordinere virksomheten. Gruppens medlemmer sørger for å holde seg orientert om hvilke brødre som på grunn av sykdom, sorg, alder eller andre ting behøver omsorg eller hjelp fra logens side. Bl.a. er oppmerksomhet på merkedager en viktig del av gruppens arbeid. Det samme gjelder når brødre p.g.a. sykdom, alder og lignende ikke kommer seg i logen ved egen hjelp. Ved brødres bortgang tilbys hjelp og assistanse til etterlatte. Brødre som er innlagt på sykehus besøkes, og det er bl.a. også etablert en samarbeidsordning med logen i Tromsø i de tilfeller hvor noen av våre brødre sendes til opphold og behandling ved Universitetssykehuset der. Tilsvarende ordning gjelder når logebrødre fra andre steder blir innlagt i Bodø.

Besøk og omsorg regnes som en meget viktig del av vårt frimureriske arbeid. Leder for Besøks- og omsorgsgruppen i inneværende år er Børre Johnsen.

16. september 1902 ble spørsmålet om en broderforening drøftet for første gang i Sarpsborg. Da kom 11 brødre sammen i Dronningensgt. 23 for å forberede dannelsen av en broderforening. Den 3. desember samme år ble det sent en forespørsel om å opprette en broderforening til St. Johs. logen St. Olaus t. d. hvite Leopard i Christiania, men svaret fra Ordførende Mester var negativt da han mente at grunnlaget var for lite.

Men den 11. april 1904 kom tillatelsen til opprettelsen av en broderforening i Sarpsborg og selve innvielsesdagen ble 3. september 1904 med 29 brødre til stede.

Den første Br. Formand var Oluf Wilhelm Falck-Ytter. Oluf Wilhelm Falck-Ytter (1852.1914).

I 1884 flyttet Falck-Ytter til Sarpsborg for å overta stilling som byfogd. Han var forutenom en ivrig frimurer, i tillegg både forfatter og skribent, og ga blant annet ut den kjente ungdomsromanen Håkon Håkonsen som senere ble filmatisert. Falck-Ytter var og en pådriveren for å etablere et festlokale for å skape liv i byen, og i 1891 ga Borregaardga tilsagn om gratis tomt. Det ble dannet en interesseforening som etter 7 års arbeid hadde skaffet penger nok til å påbegynne arbeidet i 1898. Bygget sto ferdig til innvielse i år 1900 og fikk navnet Festiviteten. Det er ett av de viktigste kulturminnene i Sarpsborg med stor identitets- og symbolverdi.

Fra 1918, 4 år etter Falck-Ytters bortgang, holdt broderforeningen sine møter i Festiviteten og 1925 var medlemstallet kommet opp i 67 brødre.

24. oktober 1951 ble det sendt en søknad til O.M. i St. Olaus t.d.hv. Leopard om å få bytte moderloge til St. Magnus i Fredrikstad som hadde blitt en egen loge i 1913. Dette ble godkjent av O.S.M. i Det Høye Råd den 14. januar 1952. Det høytidlige overføringsmøtet ble holdt i Fredrikstad den 1. april 1952 fordi møtelokalene i Festiviteten ennå ikke var ferdig restaurert etter brannen i 1950.

I 1979 feirer broderforeningen 75 års jubileum og medlemstallet var nå kommet opp i 125 brødre.

I 1993 ble det holdt visitasjon i broderforeningen fra Landslogen i Oslo og i den forbindelse dukket de første tankene om å danne en egen loge i Sarpsborg frem. O.Br. startet da arbeidet med å finne egnede lokaler og etter kommunesammenslåingen i 1992 var lokalene etter Tune Everk på Brevik blitt ledig. Brødrene dannet et aksjeselskap som kjøpte disse lokalene i påvente av dannelsen av en egen loge.

Søknader, diskusjoner og møter med moderlogen og sentrale organer gikk sin gang og det var mange hindringer som skulle overvinnes. Men så, i brev av 24. oktober 1994 meddeler OSB Per Sperre at OSM i møte i Det Høye Råd den 13. oktober hadde gitt tillatelse til opprettelse av en egen loge i Sarpsborg.

Ruinene etter kirken som kong Øistien den Gode bygde i 1115 og vigslet til St. Nikolas, finnes fremdelse på området på Borgarsyssel museum her i Sarpsborg. Under arkeologiske utgravinger i 1915 fant man et anker som var St. Nikolas attributt og han var kjent som de sjøfarenes skytshelgen. Dette dannet grunnlaget for navnet og merke på den nye logen.

Etter mye og iherdig dugnadsinnsats på logebygget, kunne OSM Ola Knuterud komme til Sarpsborg i spissen for en stor delegasjon av embedsmenn fra Den Store Norske Landsloge den 5. desember 1995.

Det store øyeblikket var kommet da St. Nikolas til det gyldne Anker skulle innvies og de nye embedsmenn innsettes. St. Nikolas ble loge nr. 41 og hadde ved innvielsen 104 medlemmer.Etter 3 års til bygge aktivitet kunne den 19. januar 1999 OSM Syver Hagen komme til St. Nikolas for å innvie 3. grads salen, vår loge var nå blitt en fullverdig St. Johannes loge.

Julelogen 2013 var en stor dag for vår loge. Ordenens Stormester Tore Evensen deltok på det godt besøkte møtet og tildelte vår første Ordførende mester Leif Ragnar Olstad (OM 1995-2006) Stormesterens Fortjenestemedalje (bildet over).

Etter vår første Ordførende Mester Leif Ragner Olstad overtok Bjørn Mosseros hammeren fra 2006-2012. St.Nikolas til det gyldne Anker har i dag i overkant av 230 medlemmer og ledes av tredje OM i rekken Ordførende Mester Karl Ivar Andersen som ble innsatt i 2012. 

'

De to tidligere samt nåværende Ordførende Mestere i St.Nikolas

Alle våre møter holdes i vårt logebygg i Albert Moeskausvei 27 på mandager, og det holdes møter i alle tre Johannes-gradene, dvs I grad, II grad og III grad.

5.desember 2015 fylte St.Nikolas 20 år som selvstendig loge, noe som ble feiret både i egen jubileumsfest, samt på vår høytidsdag 30.nov 2015. 125 gjester var tilsted og 121 til taffel, blant annet Ordenens Stormester Tore Evensen som tildelte vår Loges Ordførende Mester, Karl Ivar Andersen gratulasjoner fra Ordenen.

For den som er historisk interessert og vil vite mer om frimureriet i Sarpsborg kan man ta kontakt med logen for kjøp av en bok om frimureriets 100 årige tilstedeværelse i Sarpsborg, ført i pennen av broder Yngvar Brusevold. Det er og utgitt en jubileumsbok ifbm St.Nikolas 20 års jubileum i 2016 som omhandler hovedsaklig årene 1995-2015

Ta kontakt med sekretariatet i St.Nikolas hvis du ønsker å køpe et ekspemplar av en eller begge av disse bøkene.

St.Nikolas har og en ivrig rekrutteringskomite som avholder møter 2 ganger i året for fremmede interesserte med ledsagere. Det er i den forbindelse og laget egne sider på Facebook samt lagt inn artikler om St.Nikolas historie på her på frimurer.no og oppdatert sider på Wikipedia som omhandler St.Nikolas. Besøk gjerne våre Facebook sider på, https://www.facebook.com/johanneslogen.stnikolas/