Webredaktør. Eken

Flott møte på Eidsborg 22.april

2015-05-20T00:00:00+00:00

Onsdag den 22. april 2015 hadde Vest-Telemark frimurargruppe sitt vårmøte på Vest-Telemark museum i Eidsborg.

19 brødre møtte fram og fekk oppleve eit møte litt utenom det vanlege, eller rettare sagt noko meir enn det vanlege.

Etter at ordførende broder Arne Øy hadde opna møtet på ritualmessing måte og ønskt velkommen, så gjekk vi over tunet til den gamle ærverdige stavkyrkja.

Der fikk vi ein innføring i broderbandet og broderkjeden sett i et historisk perspektiv, delvis på norsk og like mykje på gammal norsk, framført av broder Reidar Skogheim. Høvdingen Dag Eilevson på Bratsberg ca år 1000 var ein sentral person i denne soga.

Etterpå danna vi ei høgtidleg broderkjede inne i stavkyrkja.

Så vandra vi ut på kyrkjegarden til minnesteinen over lensmann og stortingsmann Petter Mandt, og fekk der ei forteljing av broder Magne Wraa om Monsør Micael Mandt som kom fra Danmark til Vesttelemark tidleg på 1700-tallet med sylvsmedkunstner og anna livsvisdom. Svært mange av nærverande Vest-Telemarkingar slektar eller har famileband tilbake til han. Broder Magne avslutta med orda "Måtte me også sette varige spor etter oss, det skje, det skje mine brødre"

Så var det taffel med rømmegraut og spekemat, etter eit herlegt brodermåltid tok vi ein vandretur gjennom museets utstillingar og så vart kvelden avslutta med kaffi og kake.

Velkommen til Torsdagskaffen i Eken

2015-01-15T00:00:00+00:00

Torsdagsgskaffen er i gang fra og med 14.januar

- men siste torsdagskaffen før sommeren er torsdag 6.mai !

Om stiftelsen av Vest-Telemark St.Johannes Frimurergruppe

2014-02-26T00:00:00+00:00

Vest-Telemark St.Johannes Frimurergruppe starta med eit brev frå Reidar Skogheim i 1997.

Brevet vart sendt til 15 brødre. På møtet 30.januar 1997 kom der 13 av desse 15. Det viste stor interessse og det vart bestemt å søkje om tillatelse til å starte ei frimurargruppe. Se bildet.

Eit møte som vart halde 5. mars 1997 av vår dåverande ordførande mester Wayne Roe Sæther. Namnet blei som kjent: VEST-TELEMARK ST.JOHANNES FRIMURERGRUPPE under 135. St.Johanneslogen Den gamle Ek.

Stiftelsesdato vart notera til 30. januar 1997.

Seinare vart det halde møter på Morgedal Hotell, på Bræks Motell i Kviteseid, på Nutheim Gjestgiveri og heime hjå Reidar. Me hadde òg mange fine turar med turistbåten Fram i Vrådal. Reidar som kaptein og guide. -Og så var det alltid ein som heldt eit lite foredrag om frimureriet. Nokre av samlingane hadde me med damer. For eksempel smalahovefest og rakfiskgilde hjå Bræks i Kviteseid. Me hadde òg jolebord på Nutheim med damer ein gong.

I alle år fram til 10. januar 2012 har Reidar vore formann og sekretær, og Arvid Syftestad nestformann og kasserar.

Frå 10. januar 2012 og fram til 14. mai 2014 har styret vore formann Jesper Gisselbæk Aagaard, nestformann og kasserar Arvid Syftestad og sekretær Morten Mellingen.

På møtet som me hadde 14. mai 2014 vart det valt nytt styre: Arne Øy formann. Arvid Syftestad nestformann, Ljupcho Shopov kasserer og Morten Mellingen sekretær.

Om Vest-Telemark St.Johannes Frimurergruppe

2013-01-19T00:00:00+00:00

Vest-Telemark St.Johannes Frimurergruppe er stiftet 30.januar 1997, og er underlagt St.Johanneslogen Den gamle Ek.

Møtestedene veksler mellom Kviteseid, Seljord, Morgedal og Nutheim.

Leder er broder Arne Øy som har mobilnummer 901 43 285 , eller han kan nås på mail her!

Nestleder er broder Arvid Syftestad som har telefonnummer 35 05 33 42.

Kasserer er broder Ljupco Shopov som har mobilnummer 975 29 422

Sekretær er broder Morten Mellingen som kan nås på mail her!

Ordførende mestere

2011-03-20T00:00:00+00:00

Her følger en oversikt over samtlige Ordførende Mestere i St. Johanneslogen Den gamle Ek.

Lærer

Antoni Antczak

ble insatt til Ordførende Mester

11. februar 2015

Lauskar Olav Sem var

Ordførende Mester

fra 2. november 2011

til 11. februar 2015

Han døde 20. mars 2016

( Fotograf: Anne B. Slemmelid )

Sivilingeniør Tore T. Thorbjørnsen var

Ordførende Mester

fra 25. oktober 2006

til 2. november 2011

Arkitekt Jon Grøstad var

Ordførende Mester

fra 15. april 1998

til 25. oktober 2006

Direktør Wayne Roe Sæther var

Ordførende Mester

fra 11. november 1992

til sin død 24. januar 1998

Konditormester Jørn Vale Isaksen var

Ordførende Mester

fra 5. mai 1982

til 11. november 1992

Han døde 6. januar 2014

Skolebestyrer Anker Lisberg

var Ordførende Mester

fra 23. september 1981 til 5. mai 1982

Han døde 2. januar 1985

Nedenfor kommer navn på de som var Deputert Mester i

Humanitas til de tvende Liljers Deputasjonsloge på Notodden

før den ble omgjordt til St.Johanneslogen Den gamle Ek 23. september 1981:

Skolebestyrer Anker Lisberg var Deputert Mester

fra 1967

til 23. september 1981

Han døde 2. januar 1985

Banksjef Arne H. Røtvold var Deputert Mester

fra 1961

til 1966

Ingeniør Johan Bugge var Deputert Mester

fra 1950

til 1960

Maleri av br. Olaf Willums

Grosserer A. W. Christensen

Deputert Mester

fra opprettelsen av Humanitas til de tvende Liljer´s

Deputasjonsloge på Notodden 12.februar 1951

Han døde i begynnelsen av mars 1951

Nedenfor kommer navn på de som var Ordførende Broder i

Notodden Broderforening

fra opprettelsen 10.november 1923

til den ble omgjordt til deputasjonsloge under Humanitas t.d.t.liljer

12.februar 1951:

Ingeniør Johan Bugge

Ordførende Broder

1948 - 12.februar 1951

Maleri av br. Willums

Grosserer A.W.Christensen

Ordførende Broder

1945 - 1947

Han døde i begynnelsen av mars 1951

Maleri av br. Arne H. Røtvold

Ingeniør Johan Bugge

Ordførende Broder

1928-1939

Maleri av br. Olaf Willums

Lege Adolf D. Horn

Ordførende Broder

fra 10. november 1923

til sin død i begynnelsen av 1928

Maleri av br. Arne H. Røtvold

Devise 35

2010-09-21T17:15:01+00:00

Alle loger i Den Norske Frimurerorden har en devise eller valgspråk. Loge nr. 35, St. Johanneslogen Den gamle Ek har "Rotfestet i Sannheten".

Frimureri – det store ukjente

2010-07-04T17:44:38+00:00

Følgende er oversatt fra en tysk artikkel, skrevet av Hans-Hermann Hohman. Dokumentet finnes på hjemmesiden til "Rose im Alpenland",- en frimurerIoge i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland.

Frimureri,- det gamle, verdensomfattende broderforbund i humanitet,- kan se tilbake på en vekslende historie på nær tre hundre år. Mange betydningsfulle menn tilhørte ordenen, mange fremstøt mot politiske og samfunnsmessige reformer kommer herfra. Men frimurere har også vært utsatt for forfølgelser, fordømmelser og mistenkeliggjøring. Frem til idag har ignorans og fordømmelse satt dagsorden når spørsmålet reises: Hva er frimureriet?

I seks uttalelser som følger skal det gis korte, men likevel presise svar på spørsmålet om frimureriets vesen, form og selvforståelse:

1 Frimureriet er et vennskapsforbund.

På tvers av alle grenser for verdensanskuelse, politikk og nasjonale og sosiale grenser søker logen å knytte sammen mennesker som ellers etter herkomst og interesser ikke ville komme til å møtes. Frimurerlogene viderefører derved sin gamle tradisjon med å overvinne adskillelser, oppheve motsetninger, å bygge innsikt, forståelse og vennskap samt søke å motvirke faren for enkeltmenneskers isolasjon i den moderne arbeids- og fritidsverden. Gjennom åpenhet overfor medmennesker og deres problemer ønsker frimurerordenen ikke bare å tjene sine medlemmers livsførsel, men også være et eksempel for sameksistens i samfunnet utenfor logene. At frimureriet frem til i dag fortsatt er et forbund for menn,- selv om det også blir stadig fler loger med frimurerisk arbeidende kvinner,- har sammenheng med den frimureriske mannstradisjon og skal styrke homogenitet og identitet i logen, og har overhodet ingen kvinnediskriminerende karakter. Frimureriet presenterer seg da også i dagens virkelighet bevisst som et åpent mannsforbund, hvor partner, familie og venner i økende grad trekkes inn i logefellesskapet.

2 Frimureriet er et etisk orientert forbund.

I tråd med europeisk opplysning bekjenner frimurerne seg til moralske verdier og overbevisninger. Frimurerordenen utvikler imidlertid ikke noe eget etisk system, og søker overhodet ikke å overføre etiske overbevisninger inn i noe politisk program. Men frimureriet gir gjennom sine gamle verdisynspunkter menneskelighet, broderlighet, frihet, rettferdighet, fred og toleranse veiledning og målestokk for medlemmenes tenke- og handlemåte. Gjennom sammenhold av realitet og verdi, gennom felles ettertanke og kritisk selverkjennelse skal det øves inn handlemåter og omgangsformer som skal transformere etisk overbevisning til praktisk handling i hver enkelt frimurers eget liv.

3 Frimureriet er et innvielses- og symbolsk arbeidsfellesskap.

For å styrke de mellommenneskelige relasjoner, for følelsesmessig fordypning av etisk overbevisning og for fremme av selverkjennelse benytter logene seg av gamle symboler og handlinger (ritualer) som har sin bakgrunn i tradisjonene fra byggehyttene knyttet til reisingen av middelalderens europeiske domkirker, hvor det festlige opptak (innvielse) av et nytt medlem i broderforbundet står helt sentralt. Avmystifiseringen av verden gjennom teknisk fremskritt og virksomhetsførsel og den uro i hverdagslivet som dette medfører trenger en motvekt i form av ettertanke, ro og anledning til å samle nye krefter. Frimurere lukker seg ikke ute fra moderne arbeids- og levemåter som man ønsker å bidra til å menneskeliggjøre. De ser imidlertid i den tilstedeværelse som virksomhetene krever en side av den menneskelige eksistens som trenger å utvides emosjonelt. Dette får de i det frimureriske miljø. For å motvirke misforståelser, feilbedømmelser og fordømmelse av frimureriet, skal de samtidig nødvendige avgrensninger bli gitt nedenfor. "Frimureriet er ikke-"

4 Frimureriet er hverken parti eller interessefellesskap.

Loger og storloger formulerer ikke politiske programmer, deltar ikke i politiske diskusjoner og fremmer heller ikke interesser knyttet til forbund eller grupperinger. Likevel har frimureriet en politisk virkning: Som et fellesskap av "tolerante ulikesinnede" bidrar de til å motvirke de skadelige virkninger av politiske konflikter mellom mennesker, politiske grupperinger og nasjoner,- forpliktelsen til menneskelighet blir et grunnrnål i enhver politikk, gjennom å hevde toleranse hjelper de til med å forbedre den politiske kultur i ved behandling av stridsspørsrnål, og gjennom å belyse viktige spørsmål i tiden i Logen bidrar de til politisk skolering av sine medlemmer. Så blir det den enkelte frimurers ansvar å handle forsvar1ig ut fra personlig overbevisning og de etiske verdier som er fremmet og øvet i logen.

5 Frimureriet er hverken ekstrakirke eller erstatningsreligion.

Som samtidsorienterte vennskapsforbund med primær etisk målsetting er loger og storloge ingen religionsfellesskap og tilbyr følgelig heller ikke noen erstatning for religion. Frimurere utvikler ingen teologi, og hevder ingen dogmer eller sakramenter. Dog anvender frimureriet symboler som er hentet fra religion,- som for eksempel "Verdens trefold store byggmester". Dette begrep dekker likevel ikke noe eget frimurerisk gudsbegrep,- det eksisterer ikke. Det stilles heller ikke,- noe som av og til misforstås,- noe religiøst minimumskrav til frimureren. ( I motsetning til hos "Rose im Alpenland" krever Den Norske Frimurerorden tilslutning til den kristne tro. Red.anm. ) Det er likevel et uttrykk for overbevisningen om at moralsk handlemåte forutsetter erkjennelsen av at det eksisterer et styrende prinsipp, et høyere vesen som frimurerens ansvarsfølelse og etikk henføres til og som omfattende symbol for menneskenes livsanskuelse og transcendent behov.

6 Frimureriet er intet hemmelig forbund, og har ingen forsvergelser.

Frimureriet bekjenner seg til demokrati og åpen virksomhet, noe mange frimurere har bidratt sterkt til å virkeliggjøre. Mål, organisasjon og ledelse for loger og storloge er tilgjengelig for alle. Mange frimureriske aktiviteter er offentlige, og det tidsskrift for frimurere som utgis kan også anskaffes av ikkemedlemmer. Den taushet som frimurerne praktiserer gjelder kun enkelte detaljer i de frimureriske aktiviteter og er symbol for den beskyttelse av vennskap og tillit som er nødvendig i enhvert felleskap. I frimureriet forekommer ingen form for forsvergelse.

Kjære besøkende!

2010-07-04T00:00:00+00:00

De interesserer Dem for Frimureriet? Det er bra,- det gleder oss! Vi presenterer oss gjerne fra vår private side. Vi er et fellesskap på 95 menn i alderen fra 28 til 94 år som møtes regelmessig i vår St. Johannesloge ”Den Gamle Ek”.

Logen startet som broderforening i 1927, ble deputasjonsloge i 1951, og selvstendig loge underlagt Den Norske Store Landslogen. Lover, organisasjon og ledelse er offentlig tilgjengelig - følgelig er vi ikke noe hemmelig forbund, slik enkelte tror.

Kanskje spør De: Hva får menn fra de forskjelligste virksomheter til å møtes på denne måten?

Svaret er ikke enkelt. Det ligger i frimureriets natur at hver enkelt av oss har sine egne grunner til å søke fellesskapet. Tross ulikhetene: Vi har alle et hovedmål om og arbeider for at hver enkelt av oss skal arbeide kontinuerlig på sin personlighet slik at han kan utvikle seg videre og yte et verdifullt bidrag til samfunnet. Dessuten ser vi det som en spesiell oppgave å hjelpe mennesker som trenger det. Det ytes regelmessige bidrag, så vel i lokalmiljøet som til humanitære og karitative organisasjoner. Også enkeltpersoner kan bli understøttet økonomisk og på annen måte. Hos oss, som i de fleste loger i verden, baseres ”arbeidet”,- som vi kaller våre logesammenkomster,- på tre fundamenter:

Det første fundament er det spirituelle og rituelle arbeide. Dette gjennomføres alltid på samme måte, og følger et århundregammelt rituale. Ritualet er fullt av symboler som vi lærer å kjenne etter hvert. Disse er hentet fra domkirkebyggingens byggehytter og steinhoggerbroderskap i det 14. århundre. Hva vi får ut av symbolikken, og hvor dypt vi engasjeres i arbeidet bestemmer den enkelte selv.

Det andre fundament er videreutdannelsen, den åndelige vekst. Ved våre sammenkomster vil det vanligvis bli tatt opp et emne, det være seg filosofisk, frimurerisk eller et tema i tiden. Dette blir gjerne gjenstand for konstruktiv og kanskje intens diskusjon under det broderlige samvær etter møtet.

Samvær er det tredje fundament,- og her står brodermåltidet etter det rituelle samvær sentralt. Dette kan også være gjesteaftener eller felles utflukter over en eller flere dager hvor vi får med oss hustruer og gjester. De broderlige og vennskapelige samtaler er svært viktige for oss. Her opplever den enkelte stor forståelse og oppmerksomhet, men kan også oppleve trøst i en vanskelig livssituasjon.

Vekker dette interesse?

Ta kontakt med oss! Vi vil svare Dem omgående,- og det ville glede oss å møte Dem og kunne gå dypere inn i hva dette dreier seg om!