Programmet finner du på midtsidene i Kolbeinposten, og fra høsten vil det også bli tatt inn her på våre hjemmesider. Kaffestunden er primært for brødre av I, II og III grad, men det har vist seg at også brødre av høyere grader er interesserte, og disse er selvfølgelig velkomne!

 

To brødre fra Olav Kyrre, Einar Østgaard og Joh. S. Christiansen var handels-reisende, og arbeidet meget i bygdene rundt Mjøsa. Gjennom kontakt med kundene ble det snakk om frimureriet, og etter hvert var det en del menn fra Lillhammer og distriktet omkring som ble opptatt i Loge Olav Kyrre. Den første av disse var Proprietær Christian Hunder fra Øyer, og etter hvert var det en gruppe "Kyrre-brødre" i Lillehammer-området.

Det var tungvint å reise inn til Kristiania for å delta på møtene, og det ble interesse for å opprette en Broderforening i Lillehammer. Christian Hunder ledet an i dette arbeidet, og under hans ledelse ble Broderforeningen stiftet i Lillhammer 28. februar 1891 under navnet Kolbein til den opgaaende Sol. Innen Broderforeningen tok man straks fatt på arbeidet med å utvikle en selvstendig loge. Allerede 31. mai 1891 ble det sendt en ansøkning til Olav Kyrre om ærefull dekning for å kunne lage en egen loge i Lillehammer under Storlogen Zur Sonne i Bayreuth.

Loge Olav Kyrre anbefalte ansøkningen overfor Zur Sonne, og denne ga beskjed den 29. juli samme år om godkjennelse for opprettelse av en loge i Lillehammer. Forberedelsene startet straks, og allerede den 15. november 1891 kunne den nye logen innvies. Som en fortsettelse av Broderforeningen ble logens navn St. Johanneslogen Kolbein til den Opgaaende Sol. Tannlege Anders Sandvig (Maihaugens skaper) ble opptatt som den første i den nye logen.

Logen arbeidet godt fra første stund, og ydet bidrag til mange forskjellige formål. I 1896 arbeidet et utvalg med å skaffe logen egne lokaler. Dette ble det ikke noe av, men det ble gjort avtale om leie av egne lokaler i et nytt bygg, og disse ble innviet den 30.januar 1898.

Omkring 1900 - 1901 avtok interessen for logemøtene. I 1900 var bare 24 av Loge Kolbein's brødre bosatt i Lillehammer, og brødre med litt større avstand fra Lillehammer hadde problemer med å møte. På denne tiden var det en depresjonsperiode i landet, og den virket kanskje spesielt sterkt på mer ideelle sammenslutninger som frimurerloger. På grunn av logens svake økonomi måtte avtalen om leie av lokalene sies opp fra 1. februar 1902.

Man tok opp til drøftelse fortsatt arbeide eller nedleggelse av logen. Flere løsninger ble vurdert, men den 20 august 1902 ble siste Logerådsmøte holdt i Lillehammer, og dette besluttet efter henstilling fra Zur Sonne å sende logens ritual og Patent til Provinciallogen i Kristiania. Den 5. desember 1903 ble logen på et møte erklært "hvilende". Dette at logen ikke ble oppløst, men erklært hvilende, tydet på at man regnet med å komme i gang igjen når forholdene ble bedre. I mellomtiden viste det seg at mange brødre fant veien til Hamar, hvor en Broderforening under Olav Kyrre kom i arbeide i 1891.

Loge Kolbein t.d.o.S oppstår på ny i Kristiania.

Loge Olav Kyrre t.d.g.Kjæde under Zur Sonne i Bayreuth hadde hatt sin virksomhet i Kristiania siden opprettelsen i 1884. I logeåret 1914 - 15 ble det innen logen arbeidet for en deling på grunn av meget stor tilslutning etter dagens forhold. I begynnelsen av mai 1915 holdt 29 brødre fra Olav Kyrre et møte hvor det ble besluttet å opprette en Broderforening. Foreningen ble godkjent av Logerådet i Olav Kyrre den 19. mai samme år.

Allerede 26. mai holdt den nye Broderforening med 41 brødre sitt første møte. På møtet foreslo br. Anstein Myhr, som hadde vært OM i Olav Kyrre 1912 - 15 at man under forutsetning av Provincial-Storlogen Polarstjernens godkjennelse skulle beslutte Orienten for Loge Kolbein t.d.o.Sol flyttet til Kristiania for at den nye Broderforening kunne gjenoppta denne logens avbrutte arbeide. Myhrs forslag ble godtatt, og alle formelle søknader ble sendt.

På et lærlingemøte i Olav Kyrre den 2. juni 1915 ble en deling av Loge Olav Kyrre vedtatt, og at de uttredende brødre kunne gjenoppta Loge Kolbein's arbeide, eller danne en ny loge.

Den 9. juli 1915 ble det første Logerådsmøte i Kolbein etter gjenopprettelsen i Kristiania holdt i Nedre Slottsgt. 1 under ledelse av logens OM, br. Anstein Myhr. I og med dette møtet var Loge Kolbein t.d.o.Sol gjenopprettet med overføring av 48 brødre fra Loge Olav Kyrre.

I Logerådets møte 6. august 1915 ble det besluttet å fastsette logens møtedag til onsdag, og onsdag 3. november ble det første ordinære logemøtet avholdt. Arbeidet ble i årene fremover drevet i henhold til det grunnlag som var lagt for de i Norge arbeidende Polarstjerneloger. Det var fra 1915 disse tre: St. Olaf t.d.g. Tempel i Trondheim, Olaf Kyrre t.d.g. Kjæde og Kolbein t.d.o.Sol i Kristiania.

Olaf Kyrre og Kolbein arbeidet i 1915 - 16 i Nedre Slottsgt. 1. Under en ombygging av lokalene ble møtene holdt i Odd Fellows lokaler i Chr. Aug.gt. 6, men den 8. desember 1917 kunne man igjen møtes i Nedre Slottsgt. 1 (A/S Frimurerhuset). I logeåret 1917 - 18 var det så stor tilgang på nye brødre at det ble holdt opptil tre møter i uken.

Den 27. mars 1920 ble en ny loge - Haakon til de tre Lys stiftet under Storlogen Polarstjernen, og dermed var det tre loger som arbeidet i Nedre Slottsgt. 1.

På grunn av krigen ble alt frimurerisk arbeide innstillet, og dette ble stadfestet på et møte 9. april 1940. Straks etter frigjøringen den 8. mai 1945 tok arbeidet til med å komme i gang igjen, og allerede i maidagene innkalte br. Albert Carlsen til embedsmannsmøte  hjemme hos seg. Lokalene i Nedre Slottsgt. var stilt til disposisjon for frigjøringsstyrkene, og den første sammenkomst for brødre i Loge Kolbein ble holdt i restaurant Lidoens selskapslokaler den 2. oktober 1945.

Sammenslutning mellom Den Norske Frimurerorden og Den Norske Storloge Polarstjernen.

På møte i Logerådet den 8. november 1946 ble planene for en sammenslutning tatt opp, og et flertall var for dette. I Logerådsmøte den 18. november ble planen vedtatt. Sammen-slutningen innebar bl. a. at brødre med III grad nå kunne søke forpasning til høyere grader hvis de ønsket det, men de tildligere Polarstjernelogene beholdt sine ritualer.

Flytting fra Nedre Slottsgt. til Stamhuset i Nedre Vollgt.

Arbeidet fortsatte i Nedre Slottsgt., men i møte i I grad den 7. september 1960 ble det referert skriv fra O.S.M. av 26. august angående om- og på-bygging av Ordenens Stamhus i Nedre Vollgt. 19 for å samle alt arbeide i Oslologene der. Den 27. september 1961 ble siste  møte i I grad avholdt i Nedre Slottsgt., som våre eldre brødre for øvrig omtaler som "Rådhusgaten". Onsdag 4. oktober 1961 avholdt Loge Kolbein så sitt første  møte i lokalene hvor vi fremdeles holder til.

Arbeidet i årene fremover gikk sin vante gang. I 70-årene ble det tatt opp en etter hvert regelmessig kontakt med flere utenbys Johannesloger. Ogå innen Stamhuset er det etablert gjensidige besøksmøter. På grunn av de noe forskjellige ritualene vi har er slike besøk meget givende for alle.

I Loge Kolbein har vi noe vi kaller "Kolbeinånden". Den er vi stolte av! Det betyr at vi skal ha det hyggelig sammen, vi skal ta vare på hverandre, vi skal spesielt ta oss av besøkende brødre og hjelpe brødre til å finne seg til rette - da går arbeidet mot vårt felles mål meget lettere.

 

Neste morgen møttes de igjen til Ting. Kong Olav hadde en håndgangen mann i sin flokk som het Kolbein Sterke. Han var alltid bevæpnet med sverd ved lend, men bar dessuten en stor klubbe i hånden. Kongen avtale med Kolbein at han under møtet med bøndene skulle stå ved kongens side.

Da Tinget var satt, kom en flokk bærende med gudebildet av Tor. Det var pyntet med gull og sølv, og sto på en ramme. Bildet - figuren - var hul. Den ble daglig fôret med både brød og kjøtt. Figuren ble satt ned midt på Tingvollen, og bøndene bøyde seg i ærbødighet for den. Kong Olav og hans menn satt på den ene siden, og Dale-Gudbrand og hans menn på den andre. Så spurte Dale-Gudbrand kongen om hvor hans gud var. Nå er vår gud kommet, sa Dale-Gudbrand - Han som rår for alt. Og Dale-Gudbrand anbefalte kong Olav og hans menn å godta denne mektige gud.

Kong Olav avtalte da med Kolbein at hvis det hendte at bøndene så bort fra gudebildet mens kongen talte, så skulle Kolbein dra til det med klubben så hardt han kunne. Så talte kongen til bøndene og Dale-Gudbrand: "Nå skal dere snart få se vår gud. Dere skremmer oss med deres gud, men nå tror jeg at det snart skal gå ham ille. Se nå opp mot Øst, der kommer vår gud med Stort Lys." Da rant solen akkurat over åsene i Øst, og alle så dit. I dette øyeblikk slo Kolbein Sterke til gudebildet med sin klubbe. Figuren gikk helt i stykker, og ut strømmet all slags utøy, mus, rotter, øgler og ormer. Bøndene ble nå redde og forsøkte å redde seg unna, men kong Olav's menn hadde på forhånd senket båtene ved elvebredden og jaget bort hestene. Det var derfor ingen som kom seg unna. Kong Olav kalte da alle til seg igjen, holdt Ting med dem, og det hele endte med at bøndene tok imot kong Olav's tilbud om å ta i mot den kristne tro.

Denne hendelse, beskrevet i Snorres Kongesagaer, ga altså grunnlaget for det navn brødrene i Lillehammer valgte for sin Broderforening, og senere for sin Loge. Dette sier litt om de forventninger de la i arbeidet innenfor sin Loge. Det skulle bidra til å knuse det falske, og bygge i Sannhet og Lys.