På forskjellige måter og i forskjellige sammenhenger snakker vi om at «vår læremåte legger vekt på å benytte symboler» at «frimureriet er fullstappet av symbolikk» eller at det å være frimurer først og fremst innebærer å «bevege seg og å leve i en symbolverden». Men hva mener vi egentlig med begrepet «symbol»? Denne lille artikkelen er et forsøk på å gi et svar på dette spørsmålet.
I den grad vi bare er opptatt av hva slags vokstype stearinlyset består av, eller temperaturen i flammen, er det ikke lyset som symbol vi er opptatt av, men som fysisk gjenstand. Dette poenget innebærer noe annet også: Et symbol kan være et symbol for et symbol. Elektriske lys på juletreet symboliserer «ekte» brennende lys, som igjen symboliserer...
Symboler kan ikke umiddelbart forstås
Deres meningsinnhold er ikke innlysende. De må oversettes eller forklares for utenforstående.
Dette har sammenheng med at symboler ikke har noen annen mening enn dem vi gir dem, og den meningen vi gir dem må hver enkelt person lære. Dette skjer gjennom barneoppdragelsen, gjennom allmen og generell kontakt med andre mennesker eller på andre måter.
Dersom en person som ikke kjenner de kristne symbolene kom inn i en gudstjeneste, ville vedkommende ha store problemer med å forstå hva som går for seg. Han ser for eksempel at en mannsperson i en lang kjole skvetter vann på hodet til et lite barn, og hvorfor i all verden gjør han det? For å forstå hva som skjer, må han først få informasjon fra de som utfører disse handlingene om hva slags mening de legger i dem. Dette innebærer også at det er meningsløst å spørre om hva et symbol «egentlig» betyr.
Symboler vekker følelser
De fleste symboler har poetisk uttrykk. Dette innebærer at symbolene appellerer til våre følelser. De er derfor – på godt og vondt – velegnet til brukes som redskaper til å mobilisere til politisk innsats eller humanitære prosjekter. Det finnes nok av eksempler på dette. Tenk bare på den kraften som ligger i tøystykke som er farget hvitt, rødt og blått. Mange av oss blir rørt til tårer bare vi ser det norske flagget, spesielt dersom bjørkene rundt har lysegrønne «museører» og «Ja, vi elsker» blir avspilt av et hornorkester like ved.
Ritualer
Dette leder oss fram mot et annet og beslektet begrep som vi ikke kommer utenom når det er snakk om symboler, nemlig «ritual». Hva er et ritual?
Ritualer er sammensatt av symboler som kommer i en bestemt rekkefølge, og der rekkefølgen av symbolene alltid er den samme. Den seremonien som recipientene går gjennom er således et godt eksempel på et rituale: Hendelsesforløpet er satt sammen av en rekke symboler i form av handlinger og språklige uttrykk, og rekkefølgen av disse er entydig bestemt. Dersom et rituale skal kunne sies å være et rituale, kreves det en viss form for regelmessighet eller gjentakelse. En rekke symbolske uttrykk etter hverandre som ikke blir gjentatt er ikke noe rituale. Dersom vårt opptakelsesrituale hadde blitt forandret for hver ny recipient, ville det ikke ha vært noe rituale.
I alminnelighet gir ritualer positive opplevelser for de som er involverte. Dette har sammenheng med «gjenkjennelsesprinsippet ». Når en vet hva som kommer som neste symbolske element i hendelsesforløpet, skapes det ro og trygghet, noe som er av sentral betydning for læring.
De læringsformene som blir benyttet på alle nivåene i vårt skoleverk og i arbeidslivet henvender seg først og fremst til vårt intellekt og vår fornuft. I frimureriet er dette annerledes: Den utstrakte bruken av symboler og ritualer som vi gjør oss nytte av kommuniserer først og fremst med de sidene av vår personlighet som ikke er tilgjengelige for logikk, sunn fornuft og fakta. På denne måten blir det lagt grunnlag for at hver og en skal kunne lære mer om seg selv og utvikle seg som menneske.
Denne artikkelen er hentet fra Logenytt nr 2/2008.
