Med ordet loge mener vi den forsamling der frimurerbrødrene møtes. Et logemøte omfatter som regel en høytidelig seremoni med antagelse (opptak) av nye brødre i den aktuelle graden. Disse antagelser rammes inn av høytidelige åpnings- og avslutningsseremonier, med musikk og tradisjonsrike ritualer. Logekvelden avsluttes med et enkelt måltid og samvær.
Vår tids frimureri vokste frem i England og Skottland på 1600 tallet som et etisk-filosofisk system, basert på bygningskunstens symbolikk og historie. Den organisatoriske form ble skapt i 1717 da fire frimurerloger i London slo seg sammen i en Storloge.
Grunnlaget for vårt frimurersystem er de tre første grader, det som kalles Johannesfrimureriet, hvor brødrene blir benevnt som Lærlinger (I grad), Svenner eller Medbrødre (II grad) og Mestre (III grad), etter bygningskunstens system. Deretter følger Andreas-frimureriet som arbeider i 4., 5. og 6. grad. Siste avdeling er Kapitlet med brødre av 7. til 10. grad. Et fåtall brødre med spesielt ansvar i Ordenen blir benevnt som Riddere og Kommandører med Det Røde Kors. (11. grad).
I tillegg til landets 95 loger (St. Johannes-, Andreas- og Stewardloger), er det et 30-talls Broderforeninger som arbeider etter de samme retningslinjer som logene, men hvor man ikke kan oppta nye medlemmer.
