Artikler om frimureriet
Her finner du artikler som beskriver ulike sider ved frimureriet.
- Morfar, hva er egentlig Frimurerlogen?
- Jo Christine, Frimurerlogen er en slags skole.
- Går gamle folk også i skole??
- Fy! Morfar er vel ikke gammel! Men vi blir aldri for gamle til å lære. Men det er riktig at det bare er voksne som går i denne skolen.
- Hva er det dere lærer for noe i denne skolen?
Den Norske Frimurerorden arbeider i tre skifter eller avdelinger. I det første skiftet (1., 2. og 3. grad.) arbeides det etter to ritualsystemer: Det svenske system, og Polarstjerneritualet (opprinnelig fra Tyskland). Etter 3. grad brukes et felles ritualsystem. I menyen til venstre finner du alle norske loger, broderforeninger og frimurergrupper.
«Sannheten kom ikke naken inn i verden. Den kom i symboler og bilder»
Filips evangelium
På forskjellige måter og i forskjellige sammenhenger snakker vi om at «vår læremåte legger vekt på å benytte symboler» at «frimureriet er fullstappet av symbolikk» eller at det å være frimurer først og fremst innebærer å «bevege seg og å leve i en symbolverden». Men hva mener vi egentlig med begrepet «symbol»? Denne lille artikkelen er et forsøk på å gi et svar på dette spørsmålet.
Symboler er gjenstander, handlinger eller ord som er flertydige. Symboler kan altså være mange ting. Brennende stearinlys er kanskje et av de mest brukte symbolene i vår kulturkrets. Det appellerer til følelser som i en del sammenhenger, men ikke alle, kan ha en nærmest religiøs karakter. I andre sammenhenger, noe avhengig av omstendighetene, kan det være et signal om «kos», spesielt sammen med rødvin, mener mange. Et «v-tegn», dannet av pekefinger og langfinger som står for «victory», altså seier, kan bli brukt propagandistisk som uttrykk for optimisme eller seiersvilje, men en langfinger rettet oppad betyr noe helt annet. Et ord som for eksempel «lys», består ganske enkelt av tre bokstaver. Men disse tre bokstavene etter hverandre har en mening som peker ut over seg selv: Det er det motsatte av mørke, men ikke bare det: I den kristne kulturkretsen og for oss frimurere står disse tre bokstavene som et symbol for det gode, eller kanskje som et samleuttrykk for alt det positive og etterstrebelsesverdige i livet. Et symbol er noe som står for noe annet enn seg selv Det peker alltid mot noe annet. Dersom det ikke gjør det, er det ikke et symbol.
Mistenkeliggjøring av frimurerne avdekker manglende kunnskap om Frimurerlosjens kulturelle betydning og humanitære arbeid gjennom århundrer.
Grunnstenen til Den Norske Frimurerordens Stamhus ble nedlagt på provinsiallogens høytidsdag, den 22. september 1890, av kong Oscar II, stormester i Svenska Frimurareorden, som det norske frimureriet den gang hørte inn under.
Behovet for fellesskap og nærhet trekker dem dit. Jurister, offiserer, prester - og operasangere - er overrepresentert blant de 19.000 norske mennene som er med i Frimurerordenen.
Vel 19.000 menn er med i Den Norske Frimurerorden som medlemmer i en av landets 63 St. Johannesloger (pr 2011). Dette er loger som arbeider i de tre første grader, benevnt henholdsvis lærling, svenn/medbroder og mester.
Formålet for det frimureriske arbeidet var det samme i 1749 som det er idag: "Gjennom mysterium og opplevelse å medvirke til menneskets foredling og personlighetsvekst ved brodersinn å vise dette i gjerning".
I dagens språkbruk kan det være noe negativt og uvant ved ordet "ritualer". I frimurerisk forstand er et rituale å forstå som et program, et fast opplegg, kall det gjerne en "kjøreplan" - som følges på hvert eneste møte.
Vi oppfatter ikke frimureriet som hemmelig, men det er lukket for utenforstående. En virksomhet som åpent offentliggjør sine lover, sin virksomhet, hvor og når det er møter, samt hvem som er medlemmer kan ikke betegnes som hemmelig.