I tillegg til de ord og symboler som brukes, er det beskrevet hvordan de enkelte møterom skal være innredet. Medlemmene skal være iført mørk dress eller det antrekk som er bestemt for de forskjellige anledninger. Alt dette i den pedagogiske hensikt at man skal kunne konsentrere seg om opplevelsens innhold uten å distraheres av ytre forhold.
Det er påfallende at man, selv ikke etter mange års medlemskap og et utall møter ikke blir lei av ritualene. Tvert imot gir det en trygghetsfølelse som fører til at man stadig opplever nye sider ved ritualet.
Et symbol er et konkret bilde av noe abstrakt, en tanke, et begrep, en handling eller en situasjon som brukes for å gjøre meningen tydeligere. Symboler kan ha sin grunnverdi, men de gir også den enkelte muligheter til å legge inn sine egne, frie fortolkninger uten at det sette ord på dette.
Det er nok her å nevne:
- gifteringen, et symbol på kjærlighet og troskap,
- flagget som symbol på nasjonalfølelse - de enkelte farger har sine symbolske betydninger,
- korset som kristent symbol
eller - kraniet som man i gamle dager for eksempel brukte på jod-flasker
Slik er det også med de symboler som brukes i frimurersammenheng. Betydningen av disse kan variere fra grad til grad. Felles for dem alle er at de knytter seg til det vi opplever i logen. Gjennom ritualer og symboler får vi på forskjellig vis gjentatt en presentasjon av de idealer som vi alle skal strebe etter å oppnå. Det er for å hente inspirasjon til og større kunnskap om dette vi går i logemøter. Resultatet kan bli en målrettet og positiv personlighetsvekst.
Det er all grunn til a understreke at logen ikke indoktrinerer sine medlemmer en bestemt lære. Den enkelte broder står fritt i sin tolkning av symboler og ritualer. Dette understrekes også av betegnelsen frimurer. Frimureriet har gjennom sitt pedagogiske system erkjent at en slik utvikling ofte vil kreve tid. Det endelige mål er imidlertid helt klart og entydig. I dag som for 250 år siden - menneskets foredling.