Det frimureriet som kom til Norge i 1749 var allmennreligiøst, basert på troen på et høyere vesen. I 1818 fikk frimureriet i Norden en mer markert kristen profil. I våre lover står det: «Den Norske Frimurerorden, som en frittstående og selvstendig orden, krever tilslutning til den kristne tro som betingelse for å være medlem.» Frimureriet påtvinger imidlertid ikke sine medlemmer noen bestemt kristen trostolkning. De forpliktelser medlemskapet innebærer, er i ett og alt forenlig med alminnelige samfunnsmessige, kristne og moralske forpliktelser. Hvert medlem går inn i Ordenen ut fra sin egen tradisjon, sine egne referanser og sin egen trosoppfatning.
Å erkjenne tilslutning til den kristne tro har ingenting med troens styrke å gjøre. Frimureri handler om å vise åpenhet for de åndelige verdier som troen representerer, og en villighet til å sette den i relasjon til sin egen situasjon.
Grunnlaget er troen på vår Skaper, og vår neste ved vår side. Her starter det frimureriske arbeidet hos hver enkelt. Vi erkjenner at Skaperen er større enn det skapte, og at vi alle har et forpliktende forhold til de mennesker som omgir oss.
En logeaften er preget av stil og høytid når ordensbrødrene møtes. Stil, fordi vi kler… 
24. juni 2016 ble den første «norske» utgaven av James Andersons «Constitutions» utgitt i anledning… 