Ved installasjonen siterer han også kjærlighetens apostel, Paulus: "Jeg skal vise dere den vei som er den beste: Om jeg taler med menneskers eller englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg gir alt jeg eier til brød og for fattige, ja, om jeg lar meg selv brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet. Kjærligheten gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten, den utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt". -Er det kjærlighetens budskap du ønsker å formidle, Magne Frode Nygaard?
-Jeg ønsker at utviklingen vi gjennomgår som frimurere virkelig skal synes, at man kan si: "Hva er det som gjør at han er slik som han er? Har han det fra Frimurerordenen?"
-Det er jo det hele vårt arbeide går ut på, å forberede oss på de utfordringene vi møter i hverdagslivet. Det kreves så mye av oss der ute. Selv om vi har materiell overflod trenger vi mye omtanke og omsorg for hverandre. Vi bruker så mye tid på oss selv. Derfor ser jeg det som viktig å prøve å stimulere våre loger til å understreke betydningen av omsorg, omtanke og kjærlighet. Vi må spørre oss selv: Hvordan står det til der hjemme? Hvordan kan jeg forbedre forholdet til min kone og min familie? Hva kan jeg gjøre for andre?
-Er det dette du mener med at vi skal være aktive medspillere i den tiden vi lever i?
-Ja, men jeg må også understreke at det er vår egen vilje - vi selv - som bestemmer retningen. Logen kan ikke bestemme for oss. Vi må selv avgjøre om det frimureriet lærer oss er av en slik verdi at dette velger vi. Vi må selv bestemme om vi oppfatter frimureriets grunnsetninger som retningsgivende i vårt liv, og om vi ønsker å endre våre holdninger i henhold til disse. Først da blir vi aktive og positive medspillere i den tid vi lever i.
-Det hevdes at frimureriet har makt og innflytelse i samfunnet.
-Det snakkes stadig om det. Vi har ikke makt i tradisjonell forstand og søker heller ikke makt, verken politisk, økonomisk eller på annen måte. Derimot ville jeg ønske jeg at vi hadde mer innflytelse på holdninger, etikk og moral. Det er jo dette som er vår hovedsak. Skulle vi søke noen form for makt, måtte det være eksempelets makt. Den påvirkning som utgår fra vårt arbeid, gjennom det å vise omsorg i praksis, oppsøke den som trenger støtte og omtanke, møte den som søker hjelp, og trøste og hjelpe den som lider. Vi er i dag over 17.000 frimurere i Norge. Hvis vi kan begeistre og inspirere brødrene til å praktisere omsorg, omtanke og kjærlighet i dagliglivet utenfor logene, så kan det gi store resultater for den enkelte og for samfunnet.
-Frimureriet er stadig utsatt for angrep utenfra. Er det et tankekors at en organisasjon som prediker kjærlighet og respekt i så stor grad blir mistenkeliggjort?
-Ja, det er et stort tankekors og et paradoks. Kritikken og mistanken er grunnet i antakelser og gjetninger. Hvis man hadde lyttet til de som vet, så ville man fått et mer realistisk syn på frimureriet, det ville ha vekket interesse. I den forbindelse er det skuffende at angrep kommer fra de kretser som egentlig burde satt mest pris på at de har oss, for eksempel de kristne miljøer i Norge. Spesielt fordi jeg mener at frimureriet er et av de mest effektive oppmarsjområder for rekruttering til kirken. De største bærere av den kristne tradisjon i Norge er jo Den norske Kirke og Den Norske Frimurerorden.
-Kan dette misforholdet ha noe med måten vi selv kommuniserer på?
-Det er nok mer historisk betinget. Det har vært en tradisjon å anse frimureriet som en organisasjon som inneholder mye mystikk. Omtalen har hatt sitt utspring i gamle, seiglivede myter og ryktedannelser. Den åpenhet som har vært praktisert de senere år burde ha avstedkommet en annen holdning enn den tradisjonelle mistenkeliggjørelsen. Selv vil jeg praktisere maksimal åpenhet om hva vår Orden står for. Å opplyse om ritualene, som tilhører vår læremåte, vil imidlertid skade det pedagogiske prinsipp som ligger til grunn for arbeidet med vår personlighetsutvikling.
-I din tiltredelsestale sier du at frimureriet fra det ble etablert i Norge har forfektet frihet, likhet og brorskap. Hva med vår egen frihet? Hvordan skal vi forholde oss til synspunkter om at en krinkastningssjef, eller en prest, ikke burde bli frimurer?
-Jeg synes jo at de nettopp burde være frimurere. Det burde være en styrke for dem at de har fått med seg det frimureriet har å tilby når det gjelder personlighetsutvikling.
-Hva blir din viktigste oppgave som Stormester?
-Det viktigste blir å få gjennomført noen av de tanker jeg har om omsorg, omtanke og kjærlighet i praksis. Da er det viktig at våre loger er motivert og skolert for vår store oppgave, nemlig å fremme vårt formål som jo er menneskets foredling. Ikke minst gjennom de instruksjoner, taler og den undervisning som drives. Det er viktig at våre loger har embetsmenn som er dyktige i utøvelsen av funksjonene. Det skal også være et mål å opprettholde og videreutvikle en atmosfære som begeistrer og inspirerer brødrene til arbeidet. Å formidle dette blir den viktigste oppgaven.
-Til slutt Magne Frode Nygaard: Hvordan ønsker du selv å bli oppfattet?
-Mitt motto er "mildhet og rettsinn". I virkeligheten er dette en streng programerklæring som er vanskelig å etterleve. Men den er også sterkt retningsgivende. Jeg ønsker at både jeg selv og vår Orden skal bedømmes for noe som står for mildhet og rettsinn i alle livets sammenhenger.
