Den 7. september 2013 feiret Forskningslogen Niels Treschow sin 10-årsdag i Stamhuset i Oslo. Nærmere 120 brødre hadde funnet veien til møtet på en solfylt lørdag med 22 grader i luften. Blant disse var Ordenens Stormester og en lang rekke av Ordenens høyeste embedsmenn. Det var også, og det er ekstra gledelig, en lang rekke brødre fra loger hele Norge tilstede på kolonnen.
Møtet ble gjennomført på vanlig måte, og foredraget, som ble holdt av Del M Jørund Gustavsen, omhandlet filosofen, statsmannen og frimureren Niels Treschow. Etter møtet ble det holdt et høytidelig taffel, der bl.a. tidl. Ordenens Administrator Conrad Krohn fortalte om bakgrunnen for Forskningslogens opprettelse.
Forskningslogen Niels Treschow ble stiftet 2003. Det hadde da vært arbeidet i mange år med opprettelsen, og det var med stor glede at de norske brødrene nå kunne ta fatt på arbeidet i egen forskningsloge. De andre nordiske ordener hadde allerede hatt slike loger i noen år, og det var korresponderende norske brødre i flere av disse.
Virksomheten
I løpet av de ti årene Forskningslogen har eksistert, har logen hatt tre ordførende mestre. Kaare Stephensen var den første, Arne Hilmar Andresen den andre, og Kjell Juveth Johansen er vår nåværende Ordførende Mester. Under disse lederne har det vært aktivitet på flere områder.
Forskningslogen har gjennomført fire møter i året. Disse møtene er blitt avholdt på ulike steder i landet, men primært i Oslo, Tronheim, Bergen og Tromsø. Forskningslogen er en landsdekkende loge og har derfor et ønske om å nå ut til å så mange brødre som mulig.
Kunnskapsformidling
Conrad Krohn nevnte i sin tale at spørsmålet om å spre frimurerkunnskap til brødrene har eksistert lenge. Han sa bl.a.:
I 1889 holdt den vordende OSB, Karl Ludvig Bugge, et foredrag i det som da var Den Norske Frimurerprovins i Svenska Frimurare Orden, der han hevdet at ”…der blant den overveiende mengde av brødre hersker en utrolig uvidenhet om frimureriet, ….. og tallet på dem som sitter inne med noen dypere kunnskaper var meget lite.” Et relativt sterkt utsagn! Men han ble åpenbart hørt. Hans utspill ga kimen til en viktig diskusjon om kunnskaps- og bevissthetsnivået innenfor Ordenen.
Stor tilslutning
Det ble i sin tid sendt et andragende til Den Norske Frimurerorden om stiftelse av Forskningslogen, og der ble det sagt:
Vi vil [imidlertid] peke på at det forventes en betydelig søkning til forskningslogen. Først og fremst regner vi med at de mer enn 200 norske medlemmer av hhv. den svenske og den danske forskningslogen nå vil melde seg ut der, og inn i den norske. Vi antar at en ny norsk forskningsloge hurtig vil kunne få 1000-1200 (korresponderende) medlemmer eller mer.
Dette har holdt stikk, og Forskningslogen har i dag 1360 brødre fra hele landet som medlemmer.
Frimurer forskningsgrupper
I april 2013 ble den første frimurer forskningsgruppe opprettet under Forskningslogen. Dette foregikk i Bergen, og flere slike frimurer forskningsgrupper er under planlegging. Disse gruppene vil gi brødre rundt i landet mer direkte mulighet til å bedrive forskning på frimurerhistorie. Blant annet håper Forskningslogen at disse gruppene vil kunne gi oss mer informasjon om frimureriets historie i Norge utenfor de store byene.
Etter taffelet ble portrettet av Ordførende Mester Kjell Juveth Johansen avduket. Det var også en runde med spørsmål til foredragsholderen om dagens foredrag.
Hva gjør Forskningslogen?
Forskningslogens virksomhet dreier seg i første omgang om å drive forskning på frimureriske emner av historisk betydning, og å presentere resultatene av disse gjennom foredrag for brødrene. Disse foredragene fremføres på møtene, som åpnes og lukkes rituelt på samme måte som vanlige logemøter. Formen kan sammenlignes med et instruksjonsmøte. Forskningslogen kan åpne møter i alle grader fra I til X, men de aller fleste av møtene foregår i Ordenens laveste grad.
De fleste av foredragene som avholdes utgis i den interskandinaviske årboken «Acta Masonica Scandinavica». Det stilles store krav til foredragenes innhold.
Det er tanker om å utvide Forskningslogens virksomhet med andre typer arrangementer.
Forskningslogens og Ordenens fremtid
Ordførende Mester Kjell Juveth Johansen fremholdt i sn taffeltale at Forskningslogen er nødt til å følge med i tiden og gjøre arbeid som er relevant for brødrene i dag.
All denne kunnskapen [som vi får gjennom Forskningslogens arbeide] gjør noe med dem som kjenner til den. Den styrker deres identitet. I vårt tilfelle gir kunnskap om tilblivelsen av Det svenske system og hvordan det har kommet til oss, svar på hvorfor vi er her i dag. Gjennom Jørunds forskning kan vi nå bedre forstå hvorfor vi går i logen, og hva som er hensikten. Der ligger fremtiden! Ordenen må alltid gjøre frimureriet aktuelt – høyaktuelt for den enkelte broder. Hvis en broder ikke kan relatere frimureriet til sitt liv her og nå, er jeg redd for at Ordenens budskap raskt oppfattes som gammeldags og utdatert – som en anakronisme. Men hvis frimureriet kan fortelle oss hvordan vi bør leve våre liv, så lever det opp til Ordenens slagord: Tidløs i tiden. Det er fremtid! Det er Forskningslogens oppgave gjennom kunnskapsformidling å tilrettelegge for at brødrene bedre forstår bakgrunnen for og hensikten med vårt frimureri. Og nettopp det vil Forskningslogen Niels Treschow fortsette med i fremtiden.
Forskningssymposiet 2013
I oktober 2011 avholdt Forskningslogen sitt første forskningssymposium. Arrangementet strakk seg over to dager, og deltagerne fikk oppleve et spennende frimurerisk program. Spekteret var bredt, alt fra oppussingen av Armigeralsalen, via tyskernes fremferd overfor frimureriet under krigen og et ritualskuespill inspirert av 1700-tallets frimureri og slottsliv.
Har du satt av helgen 25.–27. oktober? Da avholder nemlig Forskningslogen igjen et symposium i Stamhuset. Symposiet inneholder en lang rekke korte foredrag om ulike frimureriske emner. Programmet er også denne gangen variert og spennende.
Du kan lese mer om Forskningssymposiet i Verba Masonica nr. 7.
Hvordan bli medlem i Forskningslogen?
Alle medlemmer av Den Norske Frimurerorden som innehar III grad eller høyere, kan bli korresponderende medlemmer av Forskningslogen. Ved innmelding får du årets utgave av Acta Masonica Scandinavica, Forskningslogens logemerke og seneste utgave av Verba Masonica (Forskningslogens medlemsblad). Innmelding foregår via eget skjema her på Ordenens nettsider.
