Som regel er det greit og hyggelig å gå på sykebesøk, særlig om det er til en venn eller til en god bekjent. Det gjelder å formidle optimisme og håp. Vi vet at dette er gode hjelpemidler for helbredelsen. Men det er ikke alltid like lett.
Målet med besøket bør være å gjøre det levende og innholdsrikt og å gi oppmuntring og håp.
Dette er utgangspunktet når vi planlegger besøket.
Noen ganger kan et besøk være uønsket. Det kan bli for mange av dem. Besøk krever alltid innsats, også fra den syke.
Avtalen er viktig - og vi må være presise
Den syke eller de nærmeste pårørende vet gjerne hva som er best for pasienten. Kontakt på forhånd er viktig. Når avtalen er inngått, må vi holde vår del av den og være presise!
Samtalen
Det er viktig å kunne lytte! Ta deg tid - vær konsentrert. Vær forsiktig med egne råd og løsninger.
Vi skal ikke være fagmennesker - men bare medmennesker
Den syke ønsker ikke raske råd om problemfylte situasjoner - han ønsker som regel å bli lyttet til!
"DØRLUKKERE"
En "dørlukker er et utsagn som stenger for en positiv utvikling av en samtale.
- Det går nok over - du er nok bedre i morgen. (bagatelliserende)
- Du klarer det nok, du kan nok holde ut, du som er så sterk….(gir ros på en måte som avviser problemet)
- Det skulle ta seg ut - at du bare gir opp (latterliggjøring)
"Døråpnere"
En "døråpner" er et utsagn som tar den syke og hans sykdom på alvor.
- "Så leit å høre at du har det slik . . ." (viser at du lytter og tilskriver utsagnet både betydning og medfølelse).
- "Jeg skjønner at du har det spesielt ille akkurat i dag . . ."
(Vi har registrert den sykes skiftende sinns-stemning, noe som viser aktiv lytting). - "Har du lyst til å si mer om dette?" (viser aksept og forståelse, inviterer til å gå videre og viser ønske om å hjelpe, og åpner muligheten for å fokusere på andre ting enn sykdom).
At man, naar det i sandhet skal lykkes en at
føre et menneske hen til et bestemt sted
først og fremst må passe paa at finde
ham der, hvor han er og begynne der.
Dette er hemmeligheden i all hjælpekunst"
Søren Kierkegaard
Kronisk syke
En ekstra utfordring opplever vi når vi møter kronisk syke. Å leve med en kronisk sykdom medfører ofte isolasjon og ensomhet. Kontaktbehovet kan være stort, men ønske om å få være alene må også respekteres. Hvem gir disse syke tid og oppmerksomhet? Venner og kjente synes ofte det er for krevende. Om vi gleder med et besøk, kan det også gi en hardt tiltrengt fristund for pårørende.
Telefonkontakt
Et alternativ til besøk kan være telefonkontakt, eller et besøk kombinert med telefonkontakt. Også en telefonsamtale bør være avtalt på forhånd. En slik samtale kan være en positiv opplevelse opplevelse for den syke. Det kan gjøre godt å få snakke "ut" og "lufte" sine påtrengende problemer.
Før samtalen avsluttes bør tid for neste besøk eller telefonsamtale avtales.
En åpen holdning
En viktig forutsetning for at vi skal kunne hjelpe et annet menneske, er at vi prøver å forstå hvilke vansker den hjelpsøkende sliter med.
Første betingelse for å etablere en gunstig atmosfære er at vi prøver å være helt åpne for det mennesket og det budskapet vi mottar, uten å filtrere det gjennom våre egne briller. Målet er å få tak i hvordan den du besøker, selv ser, opplever og forstår sin situasjon.
Vi kan spørre oss selv:
- Hvorledes kan vi best planlegge et sykebesøk?
- Hvor lenge skal besøket vare?
- Hva skal vi ta hensyn til under samtalen?
- Er telefonkontakt et godt supplement til besøk?
- Når og hvordan skal vi eventuelt begynne?
