Den 16. januar 1879 ble det stiftet ”en hemmelig forening.” Den fikk navnet ”Den ledende syvstjerne” og hadde et ritual med 7 grader. Imidlertid ble det snart klart at de ikke bare uten videre kunne kalle seg frimurere. For å gjøre dette krevdes det at logen hadde et slags ”diplom”. Det ble derfor besluttet å søke Den Svenske Landsloge, gjennom daværende O.M. i Leoparden, Prof. Guldberg, om et slikt ”diplom” og med det retten til å kalle seg frimurere. Dette forsøket lyktes ikke, men de ga likevel ikke opp. Nye undersøkelser ble gjort, og ut i fra disse undersøkelsene ble en ny organisering formet. En grunnlov og et nytt ritual kom på plass, og den 25. august 1881 ble en ”loge” med navn ”Det Norske murerforbunds St. Johannes Loge nr.1: St Halvard til de syv stjerner” stiftet. Det ble gått til innkjøp av ulikt rituelt utstyr til logen, deriblant skjødeskinn og murskje. Nå måtte de da endelig bli godtatt som frimurere! Logen hadde nå fått. 33 medlemmer, men manglet tilgang til å besøke andre loger. Det syntes dermed klart at de fortsatt ikke var en frimurerloge å regne, og misnøyen med dette begynte å tære på tålmodigheten til mange.
Albert Lange fikk etter hvert kontakt med broder Jacob A. Lindboe i Trondheim. Han var broder i St. Olaf t.d.g.t. i Trondheim, og senere O.M. i denne loge. Brødrene i St. Olaf hadde sannsynligvis lignende erfaringer som våre menn i Kristiania, men trønderne hadde greid å stifte en frimurerloge under Storlogen ” Zur Sonne” i Bayreuth, og basert på deres erfaringer gjorde Albert Lange og de andre brødrene nok et forsøk. Først måtte de bli frimurere, for deretter å danne en broderforening som igjen kunne få en anbefalning av en rett og fullkommen frimurerloge, til å søke om konstitusjonspatent fra en Storloge, til opprettelse av en egen loge. Etter søknad til Lodge nr.391 i Grangemouth, ble fem menn innvilget opptagelse i denne loge. Den 5. september 1882 ble disse opptatt som lærlinger, forfremmet til svenner (medbrødre), og videre forfremmet til mestere på samme kveld. Straks etter hjemkomsten fra Skottland stiftet de den 15. september 1882 broderforeningen Olaf Kyrre t.d.g. Kjæde.
Deretter fulgte mye korrespondanse mellom St. Olaf i Trondheim, Storlogen Zur Sonne og den nye broderforening om patent til å starte sin egen loge. Etter flere misforståelser og sannsynligvis litt for stor iver, kunne man endelig, etter mer enn fem år med iherdig innsats, stifte loge Olaf Kyrre t.d.g. Kjæde den 18. september 1884, med konstitusjonspatent fra Storlogen Zur Sonne.
De første leveår
Årene som fulgte var preget av innsatsvilje og vokseglede. Utstyr, symboler og prydelser ble kjøpt inn. Ritualene ble utarbeidet slik at de skulle kunne gjennomføres noenlunde likt for logene i både Trondheim og Kristiania, selv om lokalitetene var ulike. En sak var de imidlertid ikke fornøyd med: Hverken St. Olaf i Trondheim eller Olaf Kyrre i Kristiania ble anerkjent som frimurere av Den Svenske Landsloge. Dette må vi tro de var fortvilet over, spesielt siden det kan se ut som at det mer eller mindre ble dannet broderforeninger fra begge sider flere steder i landet, og med det et kappløp blant gode samfunnsborgere til å bli medlemmer. For Olaf Kyrre sin del ble broderforeningen ”Olaf Trygvason til de syv stjerner” stiftet i Fredrikshald (Halden) den 19. juni 1889. Deretter fulgte ”Kolbein til den opgående sol” på Lillehammer den 28. februar 1891,”St. Halvard til den flammende stjerne” på Hamar den 12. januar 1892 og”Humanitas til de tvende lilier i Skien” 21. januar 1893. De samme stedene hadde allerede eller opprettet så Leoparden broderforeninger.
5. januar 1892 kom det en tilskrivelse til Storlogen Zur Sonne fra Den Svenske Landsloge at de, den 24. juni året før, hadde opprettet Den Norske Store landsloge etter svensk system. De tre ”humanistiske” loger (Kolbein var også blitt egen loge) besluttet derfor den 16. februar å søke Storlogen om opprettelse av en Provensialstorloge, under beskyttelse av Storlogen Zur Sonne. Denne skulle ha hovedsete i Kristiania. På Storlogedagen i Berlin, som var et samlingssted for stormestere, ble det imidlertid bestemt å utsette anerkjennelsen av Den Norske Store landsloge i ett år. Etter dette gikk ting fort. Broderforeningen på Hamar ble innstiftet som fullverdig loge den 27. april 1893. På Storlogedagen i Hamburg 7. juni 1893 ble ansøkningen om Provinsialstorloge referert og fra denne dag hadde de ”humanistiske” loger både tale og møterett. Logen fikk navnet Polarstjernen.
3. oktober 1895 ble det så referert i logemøtet en meddelelse fra Den Norske Store Landsloge om at Hans Majestet Kongen, X. Frmr.-provins' styrende mester, hadde samtykket i at det tidligere utstedte forbud mot at brødre fra de arbeidende loger, liggende under Storlogen Zur Sonne`s her i landet, ble opphevet. Jubelen stod i taket. Brødrene avla snart både Leoparden i Oslo og Gustav i Drammen visitt.
Som historien viser krevdes det entusiasme, kløkt, mot og en god dose tålmodighet for å nå målet om en egen loge, og vi er i dagens Olaf Kyrre stolte og takknemlige over det arbeidet våre forgjengere la ned.
Sang og musikk
Sang og musikk er noe vi forbinder med Olaf Kyrre, og dette gir glede og forsterker vårt frimureri. Vi kan ikke tenke oss et møte uten levende musikk og vi er takknemmelige for at vi er så heldige at vi har så gode musikalske utøvere blant våre brødre.
Allerede i 1887 vet vi at Olaf Kyrre hadde et kor som sang på våre møter og våre arrangementer. Men først i 1917 fikk koret et navn; Sangforeningen Olaf Kyrre. I 1920 ble navnet endret til Sangforeningen OK. Sannsynligvis kom denne navnendringen som en følge av at det også ble opptatt brødre fra Kolbein og Haakon. I 1960 står det i referatet fra generalforsamlingen: Det ble vedtatt at Frimurersangforeningen OK fremtidig skal hete Frimurernes Sangforening Polarstjernen.
Medaljer og ordener har vært utdelt. I 1927 ble 10-årsmedalje utdelt for lang og tro tjeneste. Et hederstegn ble innstiftet i 1927, og senere er det tilkommet flere.
Polarstjernelogene flyttet inn i Stamhuset i 1961 og da var det to kor i huset. Polarstjernekoret ”betjente” de tre logene i 3.etasje og Frimurernes Sangforening av 1842 sang i 2, etasje. Dette var upraktisk og i 1992 gikk Polarstjernekoret inn i Frimurernes Sangforening av 1841, slik at man fortsatt har Norges eldste kor i Stamhuset. Så godt som alle Stamhusets loger er representert i koret, men fortsatt er det Olaf Kyrre som har flest sangerbrødre i koret.
Dagens Olaf Kyrre
Vi holder til i Stamhusets 3. etasje og teller i dag omtrent 500 brødre. De arbeider etter Polarstjerneritualet, og vår loge er en av fire i Norge som fremdeles holder fast ved dette ritualet.
Som det fremgår av vår stiftelsesdag er det ikke lenge før vi feirer 130 år. Dette skal vi markere som seg hør og bør, og i den anledning vil det bli arrangert et gammeldags frimurerball den 11. oktober 2014
Igjennom året foregår det både møter og sosiale samlinger av ulik art, noen med og noen uten ledsagere eller øvrig familie. Før jubileumsballet vil det være sommertreff med samling i Frognerparken. Dette sammen med ledsagere. Deretter vil turen gå til Spania, for besøk i vår broderforening der, dette også selvfølgelig med ledsagere. Det gjennomføres årlig juletrefest, hvor huset fylles av små barneføtter og deltagelsen er god. For brødrene har vi faste besøksdager i St. Johanneslogen ”Olav til den gyldne passer” i Strømmen, og med Andreaslogen, ”Oscar til den flammende stjerne”. Vi har i tilegg til dette et ”felles” møte med ”St. Olaus til de tre Roser”. Et fellesmøte er ikke det samme som et besøk, da vi her kan vi bytte embetsmenn, lytte og lære av hverandres ritualer på en unik måte.
Både Roserne og Olaf Kyrre er loger som må "ta til takke" med fredag som møtedag. Dette har selvfølgelig sine ulemper, men man skal heller ikke se bort fra de fordeler dette kan bringe. Besøkende brødre som har lyst til å se Stamhuset, eller har lyst til å overvære polarstjerneritualet kommer gjerne til oss, og da de har fri dagen etter, kan de ta dette som en weekendtur med familien. Familien kan da gå i Nasjonalteateret eller lignende, mens brødrene går i logen for en spesiell opplevelse. Det er ikke få besøk vi har i Olaf Kyrre i løpet av et år, og dette er noe vi setter ekstra pris på. Selv om brorparten av våre gjestende brødre er fra andre loger i Norge, så får vi også jevnlig besøk av brødre fra Sverige, Holland, Tyskland, USA, Frankrike, samt ulike asiatiske land. Hver fredag, fra første fredag i september til siste fredag i april, selvfølgelig med enkelte unntak, avholder vi møter. Vi nyter goder som Stamhusets fasiliteter har å by på, som et rikholdig bibliotek, et flott museum og ikke minst disse fantastiske saler som vi får anledning til å bruke.
