Etter en lang og noe variert historie, har Kyndelsmess (etter det det norrøne ordet kyndill som betyr lys eller fakkel) nå igjen blitt en merkedag i norsk sammenheng. Siden vi betrakter oss å tilhøre en «Lysets orden», har loge SIRIUS siden 2006 arrangert kyndelsmesser i forskjellige kirker, nå sist i Våler kirke søndag 8. februar.
Søndag 22. mars 2015 hadde SIRIUS sammen med Valdisholm St. Johannes Broderforening, kirkedag i Ekholt kirke. En slik kirkedag er også en lang tradisjon i vår loge, der Moss Frimurer Sangforening (som blir 100 år i 2016!) sammen med oss andre frimurere er med på å skape en fullverdig høymesse.
Vi er glade for at vi denne gangen var velkomne til en av Østfolds aktive arbeidskirker. Her ble det fremført fine sanger av Moss Frimurer Sangforening, vi fikk høre en interessant preken på Maria budskapsdag inkludert forbindelsen mellom Maria og Elisabeth, mor til døperen Johannes, og vi deltok på en hyggelig kirkekaffe etterpå.
Hvorfor denne kontakt med kirker og kirkelige tradisjoner? Som mange vet, er Den Norske Frimurerorden sammen med frimureriet i Norden og deler av Nord-Tyskland knyttet til den kristne tro. En tro som er grunnlaget for vår vesterlandske kultur.
Tilknytningen til den kristne tro er klart uttrykt i våre lover, men ikke alle frimurere er ved sin opptagelse klar over hva dette innebærer av «gave og oppgave» som Tidl. OHP, domprost Leif Ottersen uttrykte det. Dette har nok Ordenen til felles med Kirken, slik den erfarne presten konkluderte. Ikke alle Kirkens medlemmer er seg bevisst sitt medlemskap.
Det er også sagt at frimureriet er en langsom måte å bli kjent med Gud på. Så kan vi som OSM har sagt, utvide dette med å si at det også er en «langsom måte å bli kjent med seg selv på». Dette henger sammen.
Ordenen er ikke noen kirke med egen trosbekjennelse eller sakramenter. Den er heller ikke underlagt Kirken, men har en sterk samhørighet med den. Ordenen er et samfunn der hvert medlem går inn ut fra sin egen kristne tradisjon og trosoppfatning. Det er derfor her - på kristen basis - plass for alle dvs. den søkende, den tvilende, den troende.
Men - Den Norske Frimurerorden er ikke profilløs. Den står for noe gjennom sine ritualer, seremonier og symboler. Tolkningen av disse forutsetter en positiv holdning til kristen tro og tradisjon og - en villighet til å sette den i relasjon til egen livssituasjon.
Vi tror at dagens mennesker har noe å hente fra det som Kirken har forvaltet gjennom 2000 år, både når det gjelder symboler og ritualer. Deler av denne historien har kanskje for Kirken selv i dag blitt mindre fremtredende, men bør igjen få en plass slik som f.eks. markeringen av Kyndelsmess. Ordenen kan bistå Kirken i å ta vare på tradisjoner som har hatt sin betydning for mennesker i mange århundrer.
Frimurere skal ikke la møter i Ordenen erstatte kirkegang i den kirke hvor den enkelte har sin tilknytning. Vi er likevel glade for at vi i SIRIUS en gang i året samlet kan få møtes til kirkegang for å minne hverandre om Kirkens betydning for Ordenen.
Det er vårt ønske at Kirken også må se på Ordenen som en samarbeidspartner i å ta vare på tradisjoner og budskap som fortsatt kan og bør være av betydning for mennesker. Frimureriet og Kirken har her en felles oppgave i dagens samfunn.
