- Vi har en arv å ta vare på, sier leder for Stamhusets bygningskomité, Andreas Mithassel, som svar på hvorfor man i sommer har benyttet tiden til å pusse opp Armigeralsalen i Stamhuset i Oslo.
- For to år siden ble den store festsalen fargemessig tilbakeført til slik den var da Stamhuset ble innviet 22. september 1894. I år var det Armigeralsalens som sto for tur.
Dyktige håndverkere under ledelse av de samme malermestere som sto for arbeidet i Festsalen, Magne Bratfoss og Tina Jüühl, har skrapt og vasket vekk senere tiders overmalinger – tidligere såkalte oppussingsarbeider - og det som ble overmalt som ledd i nazistenes forsøk på å utradere frimureriet i Norge. En av landets kapasiteter på området, Brita Nyquist hos Riksantikvaren, har også vært engasjert og har holdt et våkent øye med hva som har skjedd.
Lyst og lett
Frimurere, og andre som nå besøker salen, vil nok få en overraskelse. Fargevalget, som er dokumentert gjennom at de senere malingslag er fjernet på strategiske steder, kan nok på mange virke svært overraskende. Dette skyldes nok i første rekke at i mange år har man opplevd salen som mørk og tung, men nå har den fått et lysere og lettere preg. Vi skal huske at fargene på 1880–90 årenes palett var forskjellige fra de vi ville ha brukt i dag.
Men det er ikke bare malearbeid som er utført. Gjennom mange år har stukkmarmoren i pilastere og søyler lidd overlast på forskjellig vis. Og nå som den malte dekoren skulle få en renessanse var det naturlig at også stukken skulle få en sårt tiltrengt pleie, men dette var et arbeid for spesialister! En av Europas fremste spesialister; Manfred Siller fra Stuttgart, ble kontaktet og heldigvis kunne han komme til Oslo. I femti år har han arbeidet med rehabilitering av stukkmarmor og hans merittliste er lang og imponerende.
For dem som gjennom sommeren har kunnet følge hans og hans medhjelpers arbeid er det imponerende å se hvordan de nærmest har tryllet frem igjen fordums prakt og glans.
Overmalt
Under omvisninger i Stamhuset har Overantikvaren og andre kommentert at det har vært overmalte felt flere steder i salen. Tradisjonen kunne fortelle at det under overmalingene var frimureriske symboler, men man visste ikke hva som var der, ble det gjerne sagt. Nå er overmalingene fjernet og vi kan se hva som opprinnelig var i feltene.
At våpenskjoldene for St. Johanneslogen og St. Andreaslogen som skulle arbeide i Stamhuset da det ble innviet var avbildet var ikke så merkelig. Det var det vel heller ikke at man fant monogrammer for de svensk-norske konger og Stormestre fra 1818 og frem til da huset ble innviet. Men at man fant våpenskjoldet for Den Norske Provinciallogen var uventet; den selvstendige Norske Store Landsloge ble jo opprettet i 1891.
Årsaken til at det var Provinciallogens våpen som ble malt var nok at man var trofast overfor arkitekt Nissens opprinnelige tegninger, som var fra før man begynte å reise huset i 1890.
