Thorvald Meyer ble født i 1818. Han var sønn av en velstående handelsmann og gjennom sin egen næringsvirksomhet ble han en av byens, ja, kanskje landets mest formuende. Men, som han selv ga uttrykk for, den rike har forpliktelser over samfunnet og i særlig grad dem som intet selv har. Dette prinsipp levde han etter i høyeste grad. Han bidro til byens kulturliv gjennom store donasjoner, bl.a. oppførelsen av Nationaltheatret.
Han støttet unge kunstnere, litterære talenter og unge vitenskapsmenn. Men det han kan hende i større grad bør huskes for er hans velgjørenhet. Det fortelles at når han skulle ut, fylte han sine frakkelommer med mynt og da han vendte tilbake til sin bolig på Karl Johans gate – Paléet – var lommene tomme. Han gikk aldri forbi noen trengende på sin vandring gjennom byen.
Thorvald Meyer hadde sete i kommunestyret, men var ikke interessert i politikk. Derimot var han svært sosialt interessert, selv til ”høyremann å være”. Han bekostet opprettelsen av Christiania Vadske- og Badeanstalt, som han året etter ga til byen og som senere ble kjent som Torggata Bad. I forbindelse med utbyggingen av sine eiendommer på Grünerløkken anla han ”grønne lunger” og ga kostnadsfritt tomt til kirkebygg. Han initierte – og bekostet over en lengre periode – det som senere skulle bli kjent som skolefrokosten.
Frimurer i 1857
Godseier Thorvald Meyer ble tatt opp som frimurer i 1857. Han kom relativt tidlig med i embedsverket og innehadde flere embeder i så vel St. Johanneslogen som i Provinciallogen. Som den fremstående mann han var i datidens Norge ble hans posisjon i frimurerisk sammenheng også fremstående. Han var den som ledet forhandlingene med Stormesteren, kong Oscar II, i forkant av opprettelsen av den selvstendige norske Orden i 1891.
Straks innen Den Norske Landslogen ble konstituert fikk han Ordenens XI grad og ble utnevnt til ridder av Kong Carl XIII’s Orden (den tilhørende ordensdrakt er utstilt i museet i Oslo). Ved opprettelsen av den selvstendige Orden i Norge fikk han en fremtredende plassering i ledelsen – som O.S.B. ble han den nest høyeste norske embedsmann (O.S.M. var kongen og S.M.P. var kronprinsen – altså svenske) etter Stattholderen, general og tidligere statsminister i Stockholm, O.R. Kierulf.
Som formann i Stamhusets bygningkomité så han at problemer etter hvert oppsto og for å få fortgang i fremdriften lånte han den nyopprettede norske Orden en sum penger til oppførelsen. Regnskapene for det neste år inneholdt ikke denne posten – og det kan med stor sikkerhet slås fast at beløpet ikke var tilbakebetalt. Hvor stort beløpet var? Ca. 10 prosent av den bokførte byggesummen
Etter 11 år som Seglbevarer fant han å ville trekke seg tilbake fra denne krevende posisjon i Ordenen. Han følte seg gammel og unyttig – ”kun figurerer som en gammel Dekoration”, skrev han i avskjedssøknaden. Hans ønske ble etterkommet.
Men da problemene for Ordenen kom etter at Stortinget hadde avsatt kongen – mens Stormesteren fortsatt satt i sitt embede – ble det kallet på ham igjen. Med sin mangeårige erfaring med driften av Ordenen og sitt kjennskap til Stormesteren må han ha vært en god konsulent for Det Høye Råd.
Da kong Oscar II 29. september 1905 meddelte at han nedla sitt embede i den norske Orden ble Thorvald Meyer anmodet om å overta. Han avslo, med henvisning til høy alder og sviktende helse. 3. februar 1909 døde den gamle hedersmannen og seks dager senere ble han begravd fra kapellet på Vår Frelsers Gravlund. Som en siste hilsen og takk fra frimurerne la Stormesteren, Johan G. Conradi, ned en praktfull sølvkrans på båren. Sølvkransen fikk en fremtredende plass i sørgelogen som ble holdt i det hus Meyer i så stor grad hadde bidratt til ble oppført – og kan i dag sees i Ordenens museumsutstilling i Oslo.
For sin samfunnsgagnlige innsats ble Thorvald Meyer utnevnt til Kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden – og ble, som en av de få ikke-svensker, tildelt Wasaordenen. En frimurers svar på spørsmålet om hva han forbinder med navnet Thorvald Meyer burde altså være: En god broder!
