Den stille uke

Så er den her igjen da – den stille uke. Enda er det hverdag, men om en par dager er det Skjærtorsdag – og så er vi midt inne i historien om de dramatiske påskedagene for noe over 2000 år siden.

Det er en hellig uke vi er inne i, men vi opplever den på forskjellig vis. Selv sitter jeg på hytta ved sjøen, mange andre drar til fjells, noen til sydligere strøk, mens de aller fleste tilbringer påsken i sine hjem. Felles for de fleste av oss er vel at vi nyter noen etterlengtede fridager ved å slappe av, søke hvile, og nyte annerledesheten – enten det er stillheten eller fart og fest.

”Ja, takk begge deler”, Sa Ole Brum. For meg går det greit å både nyte påsken som ferie og samtidig kunne reflektere over det påskehistorien forteller meg. Påsken er tid for både alvor og skjemt, både stille tanker og løssluppen livsglede. Godt er det med noen vanlige fridager, og godt er det med noen helligdager med en meningsfylt himmel som ramme for tankene.

Den stille uke Foto: Arne Lie jr.

Enten vi er hjemme eller på reise i denne stille uken, så er det betimelig med et stopp for å reflektere over det som skjedde i påsken. Påskebudskapet har betydd mye for den historiske utviklingen i verden, og betyr fortsatt svært mye for mange mennesker. Få historiske hendelser har gitt mer grobunn for tro og tvil.

Tenk bare på innledningen av denne stille, hellige uke; Folket jublet og viste glede når han de ventet på kom ridende på et esel.
Ikke mye pomp og prakt ved den ankomsten, nei. Men de jublet ”Hosianna” fordi de trodde på at han var kongen de hadde ventet på så lenge.

Slik kommer han til meg, rett som det er, også. Stille og uten mange fakter. Han liksom bare er der. Han fyller meg med det jeg trenger i livet mitt: Tro, håp og kjærlighet. Han gir meg tilgivelse og han sørger for at jeg har tro på fremtiden, har tro på at verden igjen kan fylles av hans visdom, styrke og skjønnhet.

Dette kan han gjøre med oss for at vi skulle få svar på våre mange spørsmål om hvem vi er, hva vi gjør og hvor vi går. Stillferdig og med forståelige ord gir han oss tid til å undres, til å lengte – og til å forstå.

Husker dere, fra fortellingen om påsken, hvordan Peter, lederen i disippelflokken, fremstilles? Spontan, ivrig og pågående, men ikke mer vellykket enn den han var. Vi husker vel alle hvordan han feilet, sviktet og tvilte. Han var, som de fleste av oss, et sammensatt menneske med både sterke og svake sider. Men tross alt dette, var det han Jesus satset på. Det var på hans enkle bekjennelse at Jesus grunnla sin kirke.

Slik tror jeg det er med oss også kjære frimurerbrødre. Ja, ikke bare frimurerbrødre, men alle som velger å komme til ham. Vi blir ikke forkastet eller vraket. Den Trefold Store Byggmester mister ikke troen på oss, han aksepterte oss slik vi er.

Det er mitt ønske til dere alle at dere nå, i den stille uke, skal kose dere, slappe av – og ta til dere at påskebudskapet. Det handler nettopp om at ingen er vraket eller uønsket av vår store Mester. Han tok på seg straffen for vår skyld, han gjorde opp for oss. For at vi skal få en ny sjanse.

Kjære brødre – jeg ønsker dere alle en riktig God Påske.

Tore Evensen
Stormester

Sist redigert søndag, 12 juni 2016 10:09