Kanskje en av grunnene til at det er litt vemodig når sommeren går mot slutten, er at det varsler om at livet mitt også går mot høst. At livets høysommer er over, og at tiden går så fort. For selv om høstluften er skarpere og høstfargene er nydelige, så er det noe som ikke kommer tilbake.
Både i naturen og i vårt eget indre er det mye å glede seg over, og mye å glede seg til. Denne høsten kan gi hver og en av oss store opplevelser, så vel som små opplevelser . Små opplevelser som det ikke alltid er så lett å sette ord på, men som gir forventning og glede. Høsttegn som viser at noen bryr seg. Bryr seg om meg. Ja, det er mye å glede seg til, når vi ser oss omkring.
Men så er det dette med at vi ikke alltid selv velger veien og landskapet som vi skal gå gjennom. Noen ganger er det greit, men andre ganger trenger vi noen til å rettlede oss, og vårt frimureri lærer oss hvem denne rettlederen er – han som sier om seg selv at han er den gode hyrde. Det betyr å ha et følge gjennom vårt frimureriske liv uansett hvor vi går eller hva som møter oss. Med hans følge eier vi livet, i dypeste forstand. Han som også sa om seg selv at han er veien, sannheten og livet. Det betyr at vi også denne høsten kan møte de mange krevende utfordringene med godt mot.
Nye ting skjer. Naturen deler sin klare luft, sine høstfarger, og gjør verden vakker, uavhengig av om jeg ser eller ikke. Når jeg ikke ser, er det en som holder i meg, som forteller, peker og viser at nye ting kan skje – også med meg.
Vår frimureriske læremåte er fortellinger om tro. Tro, håp og kjærlighet, som viser igjen og igjen at forandring er mulig. At det kommer noe annet, at vi skal vente oss forandring – at det er noe å glede seg til.
Årets skiftende tider handler om forvandling, om endringer i natur og alt det skapte. Livets høst handler om å forsone seg med at tiden ikke kommer tilbake, at vi må gjøre det beste ut av de dagene vi har. Det handler om å være tilstede i hver eneste tid av livet.
Vi skal holde høstens budskap opp for hverandre – fortelle hverandre hva vi gleder oss til – og kanskje gruer oss til. Vi skal lytte til hverandre, og vi skal lytte til våre ritualer som forteller om forventning, tro og håp – om det som skal komme – det vi gleder oss til – Sannhet og Lys.
Tore Evensen
Ordenens Stormester
