Professor Hylland Eriksen skriver i sin bok om livslykke i vårt moderne overflodsparadis:
«I takt med økningen i rikdommen er det langsomt i ferd med å gå opp for stadig flere at livet i paradiset ikke har gjort oss lykkelige, bare litt sutrete og frustrerte, mentalt feilernærte og retningsløse.»
Det er slike utfordringer frimureriet ønsker å gjøre noe med for den som er motivert. I frimureriet kan vi stimuleres til å kultivere vårt indre rom og den indre hage for bedre å finne retningen for vår videre livs utvikling.
Å spille på lag
Det er veldig bra at vi forsøker å spille på lag med det gode, men det går nok ikke an å samle på bonuspoeng eller stjerner. I forhold til Mesteren som er uendelig, helt hellig, helt rettferdig og som er kjærlighet, kommer vi ganske til kort. Egentlig vet vi det selv og det er derfor vi strever og har gode forsetter; men vi får det ikke helt til - alene.
Det betyr ikke at han som er Sannheten og Lyset setter oss til side. Tvert imot, han vil ha et fellesskap med oss, og vårt frimureri lærer oss at han vil gi oss sin velsignelse og sin kjærlighet, der vi kommer til kort.
Når en loge åpner, er det oss selv det handler om. Det er vår egen ”indre loge” som åpner. Det handler om å bli til, om å gå fra mørke til lys, fra en tilstand av uopplysthet til opplysning. Ordenens oppgave hva angår medlemmenes foredlingsarbeid er å tilføre det enkelte medlem kunnskaper i ”Den Kongelige Kunst”, nærmere bestemt: de menneskelige idealer - hva som bør være målet – og hvordan han, gjennom langsiktig arbeid, kan nærme seg målet.
Her er det at nyttårsforsetter også kan være farlig. For hvis det betyr at vi må slite og streve og stadig komme med nye forsetter kan det fort føre oss til at vi blir utslitt og ubekvemme fordi vi ikke makter alt vi hadde satt oss fore – eller føre oss inn i en tilstand av selvopptatthet. Folk som stadig er opptatt av sitt eget omdømme, sitt gode navn og rykte kan være ganske slitsomme å forholde seg til. De setter restriksjoner for seg selv og for andre som ofte har lite med hva vi bør stå for.
Nytt år – nye muligheter
Jeg fikk det ikke helt til i år, men neste år gir nye muligheter.
Det arbeid som ligger foran oss handler om å gjøre hverandre gode. Til dette trenger vi hverandre – jeg, mer enn noen annen, har et stort behov for fellesskap – et fellesskap som hver enkelt av dere er en del av – la oss sammen benytte året som kommer vel!
Å kjenne til sine styrker og svakheter, å vite hva du liker mer og hva du liker mindre er alltid viktig for å oppnå trivsel. Da kan du legge ressursene på riktig sted. Noen ganger ligger løsningene for å oppnå trivsel rett foran nesa di, andre ganger må du ta noen ekstra skritt og kanskje finne nye fokusområder som er riktigere for deg.
Enten det handler om våre moralnormer eller andres tradisjoner med fastetider og askese, så kan de nok være viktige og nødvendige, men det er ikke det som gjør oss til frimurere. Nei, det er heller et resultat av at vi lever i lyset, nær Den Trefold Store Byggmesters kjærlighet og under hans velsignelse. For da vil lysets frukter komme til syne i våre liv, kanskje uten at vi engang ser det selv.
Hvis vi vil
Et møte i logen – kan for mange av oss ha som siktepunkt å dekke vårt behov for å søke en helende stillhet i livet. I dagens ofte hektiske livsform er dette mer aktuelt for oss enn noensinne. De fleste hjem har flere mobiltelefoner, et utall småradioer med nyheter hver time - iPod og DVD-spillere i tillegg til TV med alt fra 10 til 300 kanaler - samt PC og en laptop i tillegg. Vi er blitt tilgjengelige 24 timer i døgnet for mer eller mindre betydningsfull påvirkning.
La stillheten få virke på deg. La ensomheten få virke på deg. La din sjel få tid til å avkobles fra alt det ytre, de mange ting.
For oss som arbeider innen frimureriet skulle dette være kjente begrep, og våre møter vil kunne bli et sted der vi møter sannheten om oss selv – hvis vi vil.
Det er min overbevisning at frimureriet nettopp skal være et sted der vi kan få inspirasjon til å søke den stillhet vi trenger for å finne Sannheten. Frimureriet er sterkt opptatt av vår «indre hage» i en tid der de fleste av oss kanskje engasjerer oss så sterkt i «det ytre» at det knapt blir tid - eller stillhet - til å pleie vårt indre i tilstrekkelig grad.
Når du er der, i stillhetens rom, fins det ikke lenger noe mer å søke, intet å vinne eller tape. Stillheten drar deg inn på et dypere plan, der spørsmål og problem som tynger deg, vil krympe.
Mitt nyttårsforsett
Som brødre blir vi påvirket av frimureriets oppfordring til nestekjærlighet, til godhet, rettferd og sannhet. Selvfølgelig skal vi arbeide med vår egen personlighet, vi skal streve etter å være gode mot hverandre og tro mot Ordenens budskap, men dette må ikke bli en tung plikt som gjør oss til smålige og kritiske mennesker. Frimurere er ikke syndfrie og feilfrie, tvert imot, ser de at de trenger Mesterens nåde og kjærlighet.
Alf Prøysens «Du ska' få en dag i måra» passer vel så godt som noe annet her nå ved et nyttårsskifte. Men hans «Julekveldsvise» er en av de julesangene jeg må synge og lytte til hvert eneste år. Sangen om Jordmor-Matja er en av de fineste julesangene jeg vet - den gir meg både en forklaring, et løfte og et håp for fremtiden, når det i ett av versene står at «den fyrste gong ho skinte så laga ho ei bru, imella seg og himmel'n og ei krybbe og ei ku».
Mitt nyttårsforsett handler om å ville gi - og tørre å ta imot.
Godt Nytt År, kjære brødre
Tore Evensen
Ordenens Stormester
