Fakta om frimureriet
En logeaften er preget av stil og høytid når ordensbrødrene møtes. Stil, fordi vi kler oss i mørk dress eller livkjole og oppholder oss i vakre lokaler. Høytid, fordi logemøtet bidrar til å skape hverdag om til høytidelighet, men også til alvor og refleksjon.
Med ordet loge mener vi den forsamling der frimurerbrødrene møtes. Et logemøte omfatter som regel en høytidelig seremoni med antagelse (opptak) av nye brødre i den aktuelle graden. Disse antagelser rammes inn av høytidelige åpnings- og avslutningsseremonier, med musikk og tradisjonsrike ritualer. Logekvelden avsluttes med et enkelt måltid og samvær.
Vår tids frimureri vokste frem i England og Skottland på 1600 tallet som et etisk-filosofisk system, basert på bygningskunstens symbolikk og historie. Den organisatoriske form ble skapt i 1717 da fire frimurerloger i London slo seg sammen i en Storloge.
Grunnlaget for vårt frimurersystem er de tre første grader, det som kalles Johannesfrimureriet, hvor brødrene blir benevnt som Lærlinger (I grad), Svenner eller Medbrødre (II grad) og Mestre (III grad), etter bygningskunstens system. Deretter følger Andreas-frimureriet som arbeider i 4., 5. og 6. grad. Siste avdeling er Kapitlet med brødre av 7. til 10. grad. Et fåtall brødre med spesielt ansvar i Ordenen blir benevnt som Riddere og Kommandører med Det Røde Kors. (11. grad).
I tillegg til landets 95 loger (St. Johannes-, Andreas- og Stewardloger), er det et 30-talls Broderforeninger som arbeider etter de samme retningslinjer som logene, men hvor man ikke kan oppta nye medlemmer.
Tidligere var frimureriet omgitt av total taushet både om dets formål og midler.
I dag informerer gjerne Den Norske Frimurerorden om Ordenens oppbygging, mål og mening, slik at alle kan få et inntrykk av hva det arbeides med i frimureriet. Det tillegges også vesentlig betydning at brødrenes livsledsagere har kjennskap til hva logen står for, og at det er flere aktiviteter som involverer disse.
Frimurerordenen er ingen sekt, og enda mindre en kirke eller en erstatning for denne.
Lukket, men ikke hemmelig
Den Norske Frimurerorden er lukket, i den forstand at dens møter og rituellle innhold (læresystemet) ikke er åpne for andre enn medlemmene. Ordenen i seg selv er ikke en hemmelig organisasjon.
Derimot er Frimurerordenens læresystem «lukket». Frimureriet er en livslang skole hvor man arbeider seg gjennom gradene. Hver grads innhold er lukket inntil frimureren selv har hatt anledning til å ta standpunkt til spørsmål og utfordringer som er knyttet til hver ny grad.
Frimureriet med sine symboler og ritualer bygger først og fremst på opplevelser. Disse oppfattes forskjellig og vil variere fra person til person. Den enkeltes opplevelse vil bli ødelagt hvis andre på forhånd forsøker å gi sitt bilde av en opptagelse eller en forfremmelse til en høyere grad. Derfor er ordenens ritualer, tegn og symboler hemmelige, slik at enhver frimurerbroder skal møte sin opptagelse eller forfremmelse uten å vite hva det inneholder. Dette er utelukkende av pedagogiske hensyn. Alt annet om frimureriets formål og ordenens oppbygning og organisasjon er offentlig tilgjengelig.
Åpenhet om medlemsskapet
Den Norske Frimurerorden er ikke en hemmelig orden. Den trer åpent frem. Medlemsfortegnelsen er tilgjengelig for alle, likesom Lover for Den Norske Frimurerorden kan leses av alle. Det fremgår av disse at det frimurersystem det arbeides etter har sin basis i den kristne tro. Det dreier seg således om en legmannsorden på kristent grunnlag, men innenfor denne ramme kreves det ingen tilslutning til særskilte dogmer eller bekjennelser.
Det enkelte medlem oppfordres til å være åpen om sitt medlemsskap.
Den Norske Frimurerorden er en selvstendig, nasjonal orden, uten binding eller forpliktelser til noen utenlandsk frimurerorden, likesom de andre nordiske ordener er det. Det er imidlertid et godt samarbeide mellom logene i Norden og i en rekke andre land over hele verden. Hvert lands frimurerorganisasjon er et selvstendig frimurerisk samfunn. Noen internasjonal organisasjon finnes ikke. Det er idag ca. seks millioner frimurere verden over.
Frimureriets omfattende bruk av tegn og symboler er helt unik. Et maleri kan selv etter lang tids betraktning overraske med nye opplevelser og inntrykk.
Et symbol kan si mer enn tusen ord
På samme måte anvender det frimureriske læresystem sine tegn, symboler, sinnbilder og ritualer for å fange og holde fast ved brødrenes oppmerksomhet. Frimureriet indoktrinerer ikke brødrene en bestemt lære. Hver enkelt står fritt i sin egen tolkning av symboler og ritualer, hvilket betegnelsen «fri-murer» er med på å understreke.¨
Du kan lese mer i artikkelen Hva er et symbol?
Et medlemskap for livet – en lære for livet
Frimureriet er så omfattende at det ikke kan tilegnes på én gang. Den enkelte frimurerbroder må derfor trinn for trinn leve seg inn i den frimureriske lære. Den er så rik og taler så sterkt til den enkelte frimurerbroder, at den er tilstrekkelig til å beskjeftige ham resten av livet. Dette er grunnen til frimureriets oppbygning i 10 grader og kan betraktes som en trinnvis utviklingsprosess.
Det å vise barmhjertighet og medmenneskelighet er en skyldighet for ethvert menneske, men det påligger frimureren å være spesielt årvåken på dette område. Det foretas regelmessig innsamlinger til støtte og hjelp for medmennesker som har behov for en håndsrekning.
Ordenens Fellesgave
Det er også en gang i året innsamling til Ordenens Fellesgave til et formål eller en institusjon som bør tilgodeses spesielt, f.eks. Frelsesarmeen, «Åpen Kirke»-ordning, Røde Kors, Døvesaken, Spesielt Syke Barn osv.
Den Norske Frimurerorden representert med loger og broderforeninger i de fleste byer og i mange tettsteder i Norge.
Ektefelle eller samboer skal inkluderes når en mann søker opptagelse i Den norske Frimurerorden.
Logen er ikke et lukket land for en frimurerbroders livsledsager. Derfor legges det vekt på at denne, før sin manns opptagelse, har fått en like så utdypende informasjon om frimureriet som han har fått. Dette er en av den søkendes fadderes viktige oppgaver.
Logearbeidet skal være noe som gavner familien ved at den enkelte frimurer blir bedre kjent med seg selv og sitt indre liv. De viktigste frukter av dette arbeidet er det som vises for familie og venner.
Det frimureriet som kom til Norge i 1749 var allmennreligiøst, basert på troen på et høyere vesen. I 1818 fikk frimureriet i Norden en mer markert kristen profil. I våre lover står det: «Den Norske Frimurerorden, som en frittstående og selvstendig orden, krever tilslutning til den kristne tro som betingelse for å være medlem.» Frimureriet påtvinger imidlertid ikke sine medlemmer noen bestemt kristen trostolkning. De forpliktelser medlemskapet innebærer, er i ett og alt forenlig med alminnelige samfunnsmessige, kristne og moralske forpliktelser. Hvert medlem går inn i Ordenen ut fra sin egen tradisjon, sine egne referanser og sin egen trosoppfatning.
Her finner du informasjon om hvordan du går frem for å bli medlem av Den Norske Frimurerorden. Du kan også sende inn en henvendelse om medlemsskap direkte til oss.
