Stiftsgården har opp gjennom årene dekket forskjellige kommunale behov. Bylegen gjorde lite bruk av leiligheten de disponerte i bygningen, og fra 1931 ble middelskolen flyttet over til 1.etasjen i Stiftsgården. 1.etasjen ble bygget om til 2 klasserom og lærerværelse. Andre etasje ble fortsatt benyttet som leilighet til skolestyreren. Etter utbruddet av 2. verdenskrig i april 1940 ble imidlertid bygningen beslaglagt først av norske soldater, og etter at byen var okkupert flyttet tyske soldater inn og brukte bygningen helt fram til sommeren 1945. Etter at lokalene var satt i stand etter tyskernes bruk kunne middelskolen igjen flytte inn, og undervisningen fortsatte helt til 1958.
Etter en omfattende ombygning i 1958/59 ble 1.etasjen ominnredet til 2 leiligheter. Disse ble benyttet til lærerboliger for lærere ved den høgre skole i Mosjøen. Samtidig ble det foretatt en rekke endringer på de utvendige fasadene.
I 1980 ble 2. etasje ominnredet fra en til to leiligheter, og alle leilighetene ble benyttet til lærerboliger. I den siste tiden før Frimurerlogen overtok eiendommen, hadde kommunen benyttet leilighetene i bygningen som utleieboliger for “trengende”.
Arkitekter. Hvem som var arkitekt for den opprinnelige bygningen er noe usikkert. I hht. Til Vefsn Bygdebok særbind IV har Dag Nilsen i en artikkel antydet at bygget kan ha ett byggmester opphav. Dette begrunnes i bruken av staffpanel på de utvendige fasader. Ut fra korrespondanse før byggingen ble igangsatt, går det frem at hustegningene opprinnelig var tenkt for ett boligbygg på en annen tomt, men at tegningene ble tilpasset det behov kommunen hadde og tomten i Fearnleysgt. 16.
Etter at logen i Mosjøen overtok eiendommen, ble ark. Harald Stabell engasjert for prosjekteringen av ombyggingen til logens formål.
Byggestil. Bygningen utmerker seg med sin størrelse og sitt senbarokk/nyklassiske arkitektoniske formspråk ( opplysninger etter Dag Nilsen’s artikkel i Vefsn Bygdebok særbind IV).
Antall rom. Bygningen inneholder kjeller, 2 fulle etasjer, samt loftsetasje, totalt 598 kvm
Kjeller inneholder museum, bibliotek, garderobe, H-WC, D-WC, trapperom, tavlerom, ventilasjonsrom, gang, bod, 3 forberedelsesrom.
1.etasje: Spisesal, kjøkken, bar, vindfang, trapperom.
2.etasje: Logesal, forrom, 2 boder, møterom, trapperom.
Loft: Kontor, 2 boder, trapperom, galleri. I tillegg lagerrom på kaldloft.
Særegenheter ved bygget og dets historie.
Eiendommen hadde da logen overtok en lokal bevaringsstatus som gikk ut på at utvendige fasader skulle bevares. Under de forskjellige omarbeidingene som bygningen hadde vært gjennom, var fasadene blitt noe endret i forhold til byggets opprinnelige utseende. Med bakgrunn i de opprinnelige tegninger, bilder og annet materiale klarte imidlertid logen gjennom sitt arbeide å bringe bygningen tilbake til sin opprinnelige utseende. Blant annet ble enkelte vinduer fjernet, og gamle vinduer som var blitt igjentettet ble satt inn på nytt. Likeledes klarte man å finne tilbake til de opprinnelige fargene som hadde vært på bygningen, og benyttet disse.
Alle arbeidene på de utvendige fasadene ble gjennomført i nært samarbeid med Vefsn museum.
Bygningen og eiendommen ble i 2008 tildelt Vefsn kommunes byggeskikkpris.
Huset ble offisielt tatt i bruk som logelokale den 19. september 2006 under overvær av bl.a. Ordenens Stormester med følge. Samme dag ble St. Johanneslogens ordførende mester, Thorstein A. Karstensen innsatt.