I England ble det på 1720-tallet startet musikkforeninger innen frimureriet, og det svenske frimureriet tok etterhvert musikken i sin tjeneste på ulike måter. Det kan for eksempel vises til konserter i St. Clara kirke i Stockholm, Maria Bebudelsesdag 1759, med kollekt til Barnhuset ved oppføring av Pergolesi: Psalm 113. Dessuten ble det «Langfredagskonserter» i Store Landslogen, til inntekt for Barnhuset, fra 1772. Disse konsertene fortsatte frem til 1900-tallet. [1]
I Norge kan vi vise til tilsvarende ved Oslo Frimurer Sangforenings engasjement i forbindelse med barnehjemmet Orkerød, i Moss. Dette dokumenterer at frimureriet, fra sin tidligste begynnelse, har benyttet musikken som en integrert rituell del og som en kulturfaktor generelt.
En merkedag for musikkaktiviteten.
Den 1.januar 2011 ble en merkedag for musikkaktiviteten i norsk frimureri, da Ordenen fikk sin første Storkantor. I Landslogens første møte dette året ble br. Lars Tomtum utnevnt til den første Storkantor innen DNFO av OSM Ivar A. Skar. Musikkaktivitetene innen vår orden, med Storkantor som øverste leder, har fått en ny dimensjon. En posisjon med nye oppgaver og utfordringer som vi håper vil bli til inspirasjon for de mange utøvende musikere innen DNFO. Dette viser at Ordenen verdsetter vår store innsats for at våre logemøter skal bli en god og helhetlig opplevelse for brødrene «på kolonnen».
Etter sommerferien i 2011 ble det stilt kontorlokaler til disposisjon for opprettelsen av et sekretariat som skal betjene Ordenens musikkaktiviteter og kantortjenesten i Landslogen. Fra og med uke en i 2012, er sekretariatet betjent et par dager i uken, og vil være til tjeneste innen det musikkfaglige feltet, for frimurere som har behov for assistanse. (epostadr: – tlf 22472913)
Det er for tidlig å si noe om hvordan organisasjonskartet for musikertjenesten innen DNFO vil se ut i nasjonal sammenheng, bortsett fra at Storkantor er øverste leder. Utarbeidelse av organisasjonskartet er en prioritert oppgave for kantoratet.
En historisk arv.
Den musikkhistoriske arven norske frimurere kan vise til, er omfattende både i tidsperspektiv og bredde. I tillegg har mange av våre brødre, i ulike perioder, hatt sin plass blant landets fremste musikere, dirigenter og komponister. Nasjonale musikerprofiler som F.A. Reissiger, Oscar Borg, Ole Olsen, Johan Halvorsen, Eyvind Alnæs og Arild Sandvold, for bare å nevne noen som har hatt tilknytning til våre Oslo-loger. Vi må heller ikke glemme brødre utenfor hovedstaden som har bidratt. Men aktiviteten stopper ikke med alle våre musiserende brødre som bidrar i logesammenheng. Vi har et Frimurernes sangerforbund som teller mer enn 30 aktive sangkor, samt orkester både i Oslo og Bergen, foruten Frimurernes storband i Oslo.
Norges eldste sangkor.
Frimurernes Sangforening i Oslo, er landets eldste sangkor, stiftet i 1842, tre år før den Norske Studenter Sangforening. Hva et kor med 170 års aktivitet kan vise til er formidabelt. Sist høst bidro representanter for kantoratet, sammen med representanter for korets styre til en gjennomgang av korets notearkiv. Flere verdifulle funn er gjort. I arkivet finnes, nærmest ukjent musikk av frimurerisk karakter av ulike komponister. Musikk som ut i fra sitt opphav og sin tid, også har vesentlig nasjonal verdi. I tillegg til korets notearkiv, må nevnes at orkesteret i Oslo også disponerer en meget omfattende og velordnet samling av orkesterverker. Dessuten finnes det et historisk notearkiv etter Polarstjerne-sangforeningen i Oslo som enda ikke er gjennomgått. Dette forteller at DNFO disponerer en stor notesamling av historisk verdi, bare i Oslo. Hva med å få kartlagt det som finnes av tilsvarende materiale i våre loger over det ganske land?
Vi må bedre rekrutteringen.
Den største musikalske utfordringen DNFO står overfor, er uten tvil rekruttering av nye organister, musikere og sangere. En oppgave som ikke bare er musikkarbeidernes ansvar alene. Nå som organistene i Johanneslogene kan oppnevnes som embedsmenn, håper vi at logenes OMestere vil medvirke aktivt til dette. Noe som kan bedre rekrutteringen av organister. Situasjonen er alvorlig, vi sliter med å skaffe brødre, både profesjonelle og amatører, som kan bidra med musikkutøvelse i våre loger, i sangforeningene eller i orkesteret. Rekrutteringen har vært så liten i de senere år at her trengs et krafttak. Vi vet at antall organister, særlig innen våre St.Johannesloger, stadig reduseres samtidig som gjennomsnittsalderen på de som fremdeles gjør tjeneste, stiger forholdsvis raskt. I tillegg har økningen av antall St.Johannesloger og Stewardloger de senere år bidratt til ytterligere behov.
Skal vi fremdeles opprettholde tradisjonen fra byggegildene med levende musikk ved våre møter, må det tas noen grep. Dette er ikke bare en sak for Storkantor og hans stab. Musikken som en integrert rituell del og kulturfaktor, berører alle våre brødre over det ganske land. «Uten musikk blir møtet fattig» skrev Eindride Hveding i Frimurerbladet nr. 1 2009. Uansett kvalitet, musikk fra en CD kan ALDRI erstatte levende musikk.
En kartlegging av musikkaktiviteten.
Behovet for økt rekruttering av musiserende brødre til våre loger er udiskutabel, men det finnes ingen klar dokumentasjon på det egentlige behov. Det er nødvendig med en konkret oversikt når det gjelder hvilke musikerresurser den enkelte loge, våre sangforeninger, instrumentalensembler og Ordenen samlet disponerer. Dette er et arbeid Storkantor, i samarbeid med sine medarbeidere, vil prioritere.
Ideen er å lage en forsknings studie for å samle inn informasjon fra alle St.Johannesloger, Stewardloger og Provinsialloger, vedrørende den enkelte loges musikkaktivitet og hvilke musikerressurser den enkelte loge disponerer.
Forarbeidet til denne undersøkelsen er allerede godt i gang. Det datatekniske verktøyet er utformet og et forsøk med en testrunde er gjennomført. Videre plan er, å sende et «spørreskjemaet» til de aktuelle loger og broderforeninger våren 2012. Undersøkelsen er anbefalt av Ordførende i Kunnskaps- og Opplæringsdirektoriet og gjøres i samarbeid med Forskningslogen Niels Treschow. Resultatet av kartleggingsarbeidet vil være retningsgivende for hvilke tiltak som foreslås igangsatt for fremtiden.
Musikere må også få påfyll av kompetanse.
Til nå har våre musikere i hovedsak fått opplæring og skaffet seg faglig kompetanse utenfor frimureriet. Et samfunn i stadig utvikling og med skiftende tilbud, endrer også premissene for rekruttering og skolering av musikere til ulike aktiviteter generelt. Dette gjelder så vel amatører som profesjonelle. Her må også frimureriet vise sin interesse ved konkret rekrutteringsarbeid, og de som melder seg må tas hånd om og skoleres. I langt større grad enn tidligere må de som arbeider med musikkutøvelse i en eller annen form få tilbud om opplæring og kompetanseheving. Det må også bygges et nasjonalt nettverk innen frimureriet for de musikkfaglige oppgaver og funksjoner.
Storkantor er i dialog med Kunnskaps- og opplæringsdirektoriet for å forberede kursvirksomhet i musikksammenheng. Det er aktuelt både med kurs om musikkens historie og plass i frimureriet, samt kurs i rituelt spill, instrukser, passende musikk o.l. for organist-tjenesten og kurs for korledere og dirigenter. Ferdighetskurs bør foregå jevnlig over lengre tid, og bør derfor helst foregå i organistens nærmiljø. Disse kursene ventes presentert i løpet av 2012.
Vi er i gang.
I denne oversikten kunne det også vært nevnt flere prosjekter som, restaurering av orglet i kapitelsalen i Stamhuset, ny cd-innspilling av musikken til medbrodergraden og en første felles samling, hvor Storkantor samler overkantorer fra provinciallogene og Landslogen. Dette er oppgaver som vil bli omtalt i annen sammenheng. La oss håpe at musikken fremdeles blir en toneangivende del i utviklingen av norsk frimureri.
