×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 2

frimurernes-sangforening-1938Oppsiktsvekkende musikkfunn på Hamar.

Blar vi i den smakfulle jubileumsboka ”DER VEIENE MØTES” fra 2008, om frimureriet på Hamar gjennom 100 år, merker vi oss at det gjennom tidene har vært en omfattende frimurerisk musikkaktivitet i Hedemarksbyen. Kor, ensembler og enkeltpersoner har markert seg, med frimurerkoret som det mest profilerte.

Ordenens Administrator, Per-Otto Gullaksen, holdt ved tildelingen av Den Norske Frimurerordens Fellesgave til Viken Senter for psykiatri og sjelesorg en tale hvor han begrunnet tildelingen

Viken senter for psykiatri og sjelesorg i Bardu fikk tirsdag 9. februar overrakt en million kroner fra Den Norske Frimurerordens Fellesgave for 2009.  Midlene skal anvendes til utvikling av sjelesorgenheten ved senteret.

Mottaker: Viken senter for psykiatri og sjelesorg, Bardu.
Sum: 1.000.000,-

Molde_Frimurerkor_2009a

Koret ble stiftet i 1981. Koret deltar med sang i Johanneslogen Aldebaran ved julemøter, høytidsloger, ved møter i 2. grad og i noen tilfeller også i Fiducia. Vi har også sunget ved anledninger på forespørsel fra medlemmer i koret.

Koret deltok ved sangerstevnet i Bergen i 2005.

Koret har i dag 15 medlemmer.

Dirigent: Anton Ostad, tlf. 915 96 894, e-mail:
Leder: Olav Myrland, tlf 911 01 066, e-mail:

 

Ethvert medlem av Frimurerordenen i Norge kan uttale seg om sin egen holdning til habilitet, men de kan ikke uttale seg på vegne av Frimureriet i Norge. 

Mange frimurere i Norge innehar stillinger og posisjoner i samfunnet hvor spørsmål om habilitet kan oppstå, slik som f.eks. offentlige embeds- og tjenestemenn, medlemmer av folkevalgte styrer og råd, advokater, dommere, prester, private aktører i næringslivet i betydelige stillinger, styremedlemmer i banker og forsikringsselskaper etc. Våre lover har en bestemmelse om at vi som frimurere ikke skal benytte oss av vår stilling for å skaffe oss personlige fordeler. Les mer om dette, følg linkene.

Wilhelm Omsted: «Broderskap og inhabilitet»
Thorstein Furustøl: «Inhabilitet»
Helge Qvigstad: «Frimureriet og habilitet»

Utgangspunktet for inhabilitet må tas i våre gjeldende lovregler om i hvilke tilfeller en person er inhabil til å være dommer i en sak, eller inhabil til å delta i saksbehandlingen av en forvaltningssak. Både i domstoler og i for­valtningen har vi regler som bestemmer at hvis en selv eller nære slekt­ninger er part i vedkommende sak, eller hvis man har et ansettelsesforhold til en part, eller tidligere representert parten, er man inhabil. Dette er kjente og nærmest selvsagte regler, og uinteressante i den pågående diskusjon. Men videre har vi for dommere etc. bestemmelsen i Domstolslovens § 108 som bestemmer at ''dommer og lagrettemedlem kan heller ikke nogen være, når andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet."

Ordenens Stamhus i Oslo er en praktfull bygning som tilhører alle landets frimurerbrødre og som vi er meget stolte av.

Vi ser gjerne at flest mulig av våre brødre får anledning til å bli kjent med huset. Derfor vil vi  tilby brødre fra hele landet muligheten for et besøk i Stamhuset, gjerne sammen med familie og venner.

Oppfatninger om frimurernes virksomhet er ofte preget av skepsis og mistenksomhet. En problemstilling for mange er: kan vi stole på fri­murerne når det gjelder utøvelsen av deres yrke, hvilken betydning tillegger de sitt brorskap? Noen tenker på frimurerne nærmest som "mafia i kjole og hvitt", et hemmelig brorskap hvis viktigste mål er å sørge for seg og sine og å hjelpe hverandre på bekostning av alle andre.