Hva er frimureri?
Frimureri er en livslang skole med foredling av menneskets verdier som mål.
Dette innebærer:
• å delta på møter i logen hvor det praktiseres et pedagogisk system for selverkjennelse og egenutvikling.
• å oppleve hvordan mennesker gjennom århundrer har benyttet seg av symboler og ritualer.
• å delta i et fellesskap som også støtter humanitært arbeid.
• å kunne ta familie og venner med på logens åpne arrangementer.
På et kristent grunnlag
Den Norske Frimurerorden er en frittstående og selvstendig orden basert på den kristne tro. Innenfor denne rammen kreves ikke tilslutning til særskilte trosretninger eller bekjennelser. Hvert medlem går inn i Ordenen ut fra sitt eget kristne ståsted og trosoppfatning.
Åpent og lukket
Opptagelse i frimureriet er en opplevelse som aldri glemmes. Den berører i sterk grad tanker og følelser. For å få størst mulig utbytte er det viktig at man møter med åpent sinn og ikke er kjent med innholdet. Frimureriet kan ikke avsløres. Det må oppleves. Møtenes innhold er lukket, men formålet er åpent. Møtene annonseres, medlemslistene og lovene er tilgjengelig for alle.
Hvem kan bli frimurer?
I følge tradisjonen kan bare menn bli medlemmer. De må være over 24 år, erkjenne sin tilslutning til den kristne tro, ha god vandel og en ordnet økonomi. De fleste yrkesgrupper er representert.
Hvorfor frimurer?
Alle har grunnleggende behov for sosial samhørighet ved å være en del av et fellesskap der etiske verdier er sentrale. Frimureriet har i mer enn 250 år vært et møtested for dem som ønsker å arbeide for sin egen utvikling og samfunnets beste.
Dette innebærer:
• å fokusere på og lære om grunnleggende livsverdier.
• å videreutvikle seg som menneske og gi sitt liv et dypere innhold.
• å vise omtanke for andre.
• å oppleve et utviklende, sosialt fellesskap i verdige former.
• å ha mulighet til ettertanke i et inkluderende felleskap.
• å utvikle forståelse for den kristne kulturarv.
Hva med familien?
Det er viktig at familien er innforstått med medlemskapet. Riktig tolket og brukt vil det frimureriske arbeidet styrke familielivet. Familien vil komme til å unnvære medlemmet en rekke kvelder i løpet av høst og vinterhalvåret. Til gjengjeld vil familien oppleve at hans evne til refleksjon og holdning til andre vil styrkes gjennom logearbeidet.
Medlemskapet har også en viktig sosial side. Det arrangeres jevnlig samvær med ledsagere, barn og venner i en god og inkluderende atmosfære.
Ritualer og symboler.
Frimureriet er en livslang skole uten eksamen, men med et meget innholdsrikt pensum. Møtene foregår etter ritualer hvor ord og handlinger anvendes med respekt for mer enn 250 år gamle tradisjoner. Frimureriet legger stor vekt på bruk av symboler og benytter tegn, symboler og ritualer av pedagogiske årsaker. Frimureriet er så omfattende og berører så utfordrende temaer at de må modnes over tid. Den enkelte frimurer må skrittvis tilegne seg forståelse av symboler og ritualer for å anvende den i sitt eget liv.
Den Norske Frimurerorden
• er en sammenslutning av menn fra ulike samfunnslag og yrker.
• hviler på kristen grunn og arbeider for å fremme sine medlemmers personlighets-utvikling.
• er upolitisk.
• er selvstendig og uavhengig av andre lands frimurerorganisasjoner.
• har over 19 000 medlemmer fordelt på 115 loger og broderforeninger over hele landet.
• er en lukket, men ikke hemmelig orden. Lover og medlemslister er offentlig tilgjengelige og våre møter annonseres. Det eneste som bare er tilgjengelig for medlemmene er vår læremåte.
• driver en omfattende humanitær virksomhet, uten publisitet.
Les mer her om hvordan du blir medlem i Den Norske Frimurerorden
- Frimureriet skal være et sted der vi kan få inspirasjon til å søke den stillhet vi trenger for å finne Sannheten, skriver Halfdan Wiberg i denne kronikken.
Den talende og utfordrende tittel stammer fra en nylig utgitt bok om retreat, meditasjon og kristen mystikk – med siktepunkt på menneskets behov for å søke en helende stillhet i livet. I dagens ofte hektiske livsform er dette mer aktuelt for oss enn noensinne. De fleste hjem har flere mobiltelefoner, et utall småradioer med nyheter hver time – iPod og DVD-spillere i tillegg til TV med alt fra 4 til 30 kanaler samt PC og en Laptop i tillegg. Vi er blitt tilgjengelige 24 timer i døgnet for mer eller mindre betydningsfull påvirkning.
Forskningslogen Niels Treschow, som er åpen for alle brødre fra og med III grad, har rundet de fem første år.
Foruten innstiftelsesmøtet er det avholdt en rekke foredrag om mange interessante emner. Også du kan bli medlem og få ny frimurerisk kunnskap!
Her finner du informasjon om medlemsskap i Forskningslogen.
- Vi har en arv å ta vare på, sier leder for Stamhusets bygningskomité, Andreas Mithassel, som svar på hvorfor man i sommer har benyttet tiden til å pusse opp Armigeralsalen i Stamhuset i Oslo.
- For to år siden ble den store festsalen fargemessig tilbakeført til slik den var da Stamhuset ble innviet 22. september 1894. I år var det Armigeralsalens som sto for tur.
Her er en oversikt over samtlige av de tidligere Ordførende Mestere i Norges eldste frimurerloge, St. Olaus til den hvide Leopard.
Humanist Forlag har gitt ut boka "Konspiranoia - Konspirasjonsteorier fra 666 til WTC". Kapittel 4 i boka, som gjengis i sin helhet i Dagbladet, heter "Menneskehandlere på Grev Wedels plass" og handler om en konspirasjonsteori som var utbredt i 1800-tallets Kristiania, der frimurerne ble beskyldt for mord og menneskehandel...
Som dere alle vet ble vi ved opptakelsen i Den Norske Frimurerorden også tilhørende en St. Johannesloge. De fleste logerhar den skikken at ethvert nytt medlem blir tildelt vårt logemerke av sin første fadder ved møtets selskapelige avslutning. Dette merket skal senere alltid bæres i alle logemøter som et synlig bevis på vår opptakelse og tilhørighet blant ordenens brødre.
Spør du en Osloborger hva han forbinder med navnet Thorvald Meyer vil nok de fleste svare: En gate på Grünerløkken. En frimurer bør imidlertid svare litt annerledes.
